Kunnskap, deltakelse og mestring. Minoritetsspråklige gutters erfaringer i forhold til gjennomføring av videregående skole

Forfatter: Gunn Indrevær

Forskning viser at utdanning er viktig i forhold til muligheter for arbeid, god helse og samfunnsdeltakelse generelt. Minoritetsspråklige gutter er, i følge statistikken, en gruppen som ofte slutter på videregående skole eller fullfører uten å bestå.

Hensikten med denne studien er å få kunnskaper om minoritetsspråklige gutters tanker og erfaringer om hva som hemmer og fremmer deres gjennomføring av videregående skole. Studien er basert på kvalitativ metode.

Det ble gjennomført to fokusgruppe med fire gutter i hver gruppe.

Hovedfunnene fra fokusgruppesamtalene: Guttene er tydelige på at utdanning er viktig og at de går på skole for å lære. De peker på at for å lykkes i videregående skole må de få med seg nødvendige kunnskaper fra barne- og ungdomsskolen. Hver enkelt elev må få den hjelp han trenger for å følge med i undervisningen, noe som betyr ulik hjelp utfra hvordan den enkelte lærer best. Foreldre er viktige for å motivere til skolearbeid, og lærerne må samarbeide med foreldrene. Respekt og deltakelse er viktig for å motivasjon. God relasjonen mellom lærer og elev er svært viktig, læreren må vise at hun/han bryr seg om eleven. Guttene har erfart at det stilles lavere forventninger til minoritetsspråklig elever og deres foreldre, noe de er kritiske til. Flere lærere med flerkulturell bakgrunn bør ansettes på skolene.

Nøkkelord:

”Dialog og mestringsfølelse, få delta og komme på toppen av bølgen.”

Master's thesis in Community Work:

Knowledge, participation and achievement. Minority boys' experiences in relation to the implementation of high school

Author: Gunn Indrevær

Research shows that education is important in relation to opportunities for employment, good health and participation in society in general. Linguistic minority boys, according to statistics, a group that often end in high school or complete without the pass.

The purpose of this study is to gain knowledge of minority boys' thoughts and experiences on what inhibits and promotes their completion of high school. The study is based on qualitative methods.

It was conducted two focus groups of four boys in each group.

The main findings from focus group discussions: The boys made it clear that education is important and that they go to school to learn. They point out that to succeed in high school, they must get the necessary knowledge from primary and secondary school. Each student must get the help he needs to follow the instruction, which means using different based on how the individual learns best. Parents are important to motivate schoolwork, and teachers must collaborate with parents. Respect and participation is important for motivation. Good relationship between teacher and pupil is very important, the teacher must show that he / she cares about the student. The boys have learned that there are lower expectations for minority students and their parents, they are critical of. More teachers with a multicultural background should be appointed in schools.

Key words:

Fontenehuset i Bergen - en rehabiliteringstilnærming for mennesker med psykiske lidelser

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid
Katrine Vidme

Bakgrunn: Forskning viser at omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og at dette for mange kan medføre alvorlige konsekvenser, blant annet med tanke på tilknytning til arbeidsmarkedet. Fontenehuset i Bergen er en privat stiftelse som tilbyr rehabilitering for mennesker med psykiske lidelser, etter en internasjonal klubbhusmodell. Modellen kjennetegnes ved å være arbeidsrelatert, basert på gjensidig medvirkning mellom medarbeidere og medlemmer. Medlemskapet er frivillig, gratis og uten tidsbegrensning.
Formål: Med mitt forskningsarbeid ønsker jeg å vise hvordan medlemmene og medarbeidere ved Fontenehuset i Bergen opplever klubbhusmodellens tilnærming til rehabilitering, samt se hvilke likheter og forskjeller det er mellom Fontenehuset i Bergens rehabiliteringspraksis og samfunnsarbeid.
Metode: Det empiriske materialet er innsamlet gjennom individuelle forskningsintervjuer av 7 medlemmer og et intervju av en fokusgruppe bestående medarbeiderne. Data er analysert ved hjelp av den fenomenologiske og den hermeneutiske orienteringen.
Konklusjon: Fontenehusets rehabiliteringspraksis oppleves som positivt av både medlemmene og medarbeiderne. Det er en rekke likheter mellom Fontenehuset i Bergen og samfunnsarbeid, og en kan kjenne igjen mange av samfunnsarbeidets holdninger og verdier. Av forskjeller er Fontenehusets individrettete fokus det mest fremtredende.
Nøkkelord: Fellesskap, rehabilitering, medvirkning, empowerment, sosial kompetanse.

H.C Andersens fortelling om "Den stygge andungen" er et eventyr. Men det er også en historie om å bli forlatt, forstøtt og utestengt.

Fountain House in Bergen - a rehabilitation approach for people with mental illness
Author: Katrine Vidme
Background: Research shows that about half of the Norwegian population will suffer from a mental illness during their lifetime, which for many might lead to serious consequences, including with respect to labor market status. Fountain House in Bergen is a private foundation providing rehabilitation according to an international clubhouse model for people with mental illness. The model is characterized by being work-related, based on mutual cooperation between employees and members. Membership is voluntary, free and without time limit.
Purpose: With my research, I want to show how the members and staff of the Fountain House in Bergen experience the clubhouse model approach to rehabilitation, and explore similarities and differences between their rehabilitation practice and community work.
Material and methodology: Empirical data collected through individual research interviews with seven members and an interview of a focus group comprising staff. The data was analyzed based on a phenomenological and hermeneutic orientation.
Conclusions: The Fountain House rehabilitation practice is perceived as positive by members and staff. There are a number of similarities between Fountain House in Bergen and community work, and one can recognize many equal attitudes and values. Regarding differences is the individual directed approach at the Fountain House the most prominent.
Key words: Community, rehabilitation, participation, empowerment, social competence.

Seminar om forskningsblogging tirsdag 12. okotber kl 10.00

Vi inviterer egne mastergradsstudenter og andre interesserte til et seminar om blogging i forhold til forskning; som metode, som analyse, som formidling, som kommunikasjon med forskersamfunnet eller allmenheten. Jon Hoem innleder til diskusjon. Sjekk masterstudentene Tove Klepsvik/Saman, Agnese Sila/Agenesblogg og Heidi Marie Sperre/FruFly sin blogger. Klikk på blogglisten til høyre.

Jon Hoem nye bok burde også være av interesse: Tekst2Null.

Vel møtt på rom 233 på Studiested Nordnes, Haugeveien 28, kl 10.00.

Vi gjorde alt sjøl! Samfunnsarbeid i Trondheim 1983-1990

Hilde Vold har levert mastergradsioppgave om områdeløft og samfunnsarbeid i Trondheim på 80-tallet.
I en tid hvor avstanden i levekår mellom folk blir større og hvor grupper som har e dårligste levekårene opplever forverring i forhold til flertallet, trenger vi økt kunnskap om hva som motvirker menneskers følelse av maktesløshet. Vi trenger økt kunnskap om arbeidsformer som setter problemer manifistert på individnivå, inn i en samfunnsmessig sammenheng, og dette gir samfunnsarbeid ny aktualitet. Som en av tre samfunnsarbeidere, jobbet jeg i et prosjekt i bydelen Søbstadmyra i Trondheim i årene 1984-1990. Studien er avgrenset til de to første årene av prosjektperioden, og hensikten med studien er å få innsikt i samfunnsarbeid som sosialfaglig metode. På Søbstadmyra klarte en ungdomsgruppe å løse problemet med manglende fritidstilbud i bydelen. Ungdommene organiserte seg i Ungdomskomiteen, og da fritidsklubben for alle mellom 7-20 år åpnet, kunne ungdommene se tilbake på to års kollektiv planinnsats. Hvordan klarte ungdommene å nå sitt mål? Hva skjedde underveis, og hva innebar min rolle? Gjennom en narrativ analyse identifiseres betydningsfulle hendelser og situasjoner som kan gi en retrospektiv forklaring på det som skjedde. Analysen er basert på skriftlig materiell og egne erfaringer. Samfunnsarbeids teori danner en ramme for analysen. Funnene presenteres i form av en fortelling som viser at arbeidsprosessen frigjorde en rekke ressurser hos deltakerne, og at rollen som katalysator var både mangesidig og sammensatt. Fortellingen om Ungdomskomiteen er en fortelling om samfunnsarbeid; om empowermentprosesser i praksis. I det videre bør alle som er utøvende amfunnsarbeidere oppfordres til å forske på egen yrkespraksis. Dette for å videreutvikle kunnskap og kompetanse om samfunnsarbeid som arbeidsform.
Se Søbstadmyra i dag


”We did it all ourselves!” Community work in Trondheim 1983 - 1990

With the gap between the standard of living in the population increasing and with those least privileged experiencing a steady deterioration compared with the majority we need increased knowledge about approaches that can counteract the feeling of powerlessness. We also need knowledge and better tools to translate the problems manifested on an individual level to the wider context of the community. This will again place community work in a central position. As one of three community workers I was employed in the project in the suburb of Søbstadmyra in Trondheim during the years 1984 – 1990. The study is limited to the first two years of the project and the purpose of the research is to gain insight into community work as a method in social work. In Søbstadmyra a group of young people managed to do something about the shortage of leisure activities in the area. The young people established a Youth Committee and when the Youth Club opened for everybody between the ages of 7 – 20 years, they could look back on two years of collective planning effort. How did the young people achieve their goal? What happened during the planning period and what was my role? With the aid of narrative analysis, significant incidents and situations are identified to give a retrospective explanation. The analysis is based on written material and own experiences, while theories of community work constitute the framework. The finds are presented through stories, which will show how the process released considerable resources in the participants. It also shows that the role as catalyst was many sided and complex. The story about the Youth Committee is a story about community work; about the processes of empowerment in practice. A message to emerge is also that practicing community workers need to study their own practice to enable the further development of knowledge and competence in community work as method.

Kollektivt selvmord som samfunnsarbeid

Arto Paasilinnas bok 'Kollektivt selvmord' er en burlesk kommedie og en fortelling om samfunnsarbeid; om å ta ansvar for sine medmennesker, om at sammen får vi til mer enn hver for oss, og om hvordan kollektiv handling kan bidra til sosial endring. Selv om den store planen i fortellingen går ut på et kollektivt selvmord bidrar den kollektive innsatsen til å stimulere kritisk tenking, solidaritet, samarbeid og utforskning av nye samværsformer som skaper sosial endring. Fortellingen famner om svært mange sider ved samfunnsarbeid, og illustrerer nøkkelbegreper og kjernefenomner i samfunnsarbeid på måter som overgår fagliteratur på området. Kollektiv handling er felles innsats for en felles interesse eller sak.  De forutsetter at folk oppdager hverandre, helt bokstavelig og i overført betydning, at de snakker sammen, og utarbeider en visjon om et bedre alternativ enn dagens situasjon. For å klare å gjennomføre det kollektive selvmordet må de mobiliserer og rekrutterer mange - ellers blir det ingen grand finale, eller noe kollektivt selvmord. Samfunnsarbeid handler også om å mobilisere ressurser, og selvmordskandidatenes kreativitet i så henseende er inspirerende lesning; de mobiliserer menneskelige ressurser, såvel som økonomiske og matrielle (blant annet en luksus turistbuss) for å til den ønskede sosiale endring - felles selvmord. Som godt samfunnsarbeid fører hele prosjektet til styrking av både fellesskapet og enkeltindividene, og det store selvmordet blir ikke noe av. Samfunnsarbeid er kollektiv innsats for å bedre betingelser for sosial deltakelse - hvilket denne boken til fulle beskriver. 
Boken anbefalles alle som er opptatt av samfunsarbeid og kollektiv handling, og settes på leselisten til våre studenter!
Den er å få kjøpt i alle nettbokhandler og i vanlige bokhandler.
God lesning!

Tante Ragna med mastergrad i Rock@Rullator

Tante Ragna fra humørbygda Lindås holdt en fantastisk tale til de nybakte mastergradskandidatene i samfunnsarbeid den 9. juni; om å ta mastergrad i Rock&Rullator, om hva som skjer når man brekker hofta og det ikke er et produktivt brudd, om å måtte arbeida for å bli frisk med å vaske og stelle alle sine medpasienter, om harde krav på sjukeheimen, og NAV som ringer på døra og forlanger at hun skal være i aktivitet. Om savnet av en god seng og skikkelig kvile. Vi lo så vi nesten ikke klarte å stå på beina. Tante Ragna hadde det dessverre så travelt at hun verken hadde tid til kaffi, kaka eller dram, så niesen til  tante Ragna, Inger Helen Midtgård, fikk med seg en rose og ekstra påfyll med dram.
Vi sender alle våre varmeste hilsener til tante Ragna, og håper hun har tida til en kaffitår neste gang hun dukker opp - for å ta PhD-grad, eller hilse til neste kull ferdige studenter.


Mer om markeringen på

Aktuelt fra Høgskolen i Bergen

Markering av de første 11 mastergradskandidater i samfunnsarbeid

9. juni 2010 markerer vi at 11 kandidater er ferdige med sine mastergrader i samfunnsarbeid. Vi gratulerer!

Kari Myklebust 2008 – Utestengt, isolert og baksnakket! Jenters skjulte mobbing i norske antimobbeprogrammer.

Monica Stadaas  og Christine Simonsen 2008 - Om gatemagasinet Megafon og samfunnsarbeid

Ingebjørg Træland Børsheim  2009 - Unge funksjonshemmede: Utdanning - en utfordring? Om hvordan unge funksjonshemmede erfarer sine muligheter og begrensninger for å fullføre videregående opplæring.

Ann Cecilie Hjelm 2009 - Reporter, kameramann og kollega. Synspunkter på deltagelse fortalt av medarbeidere med en utviklingshemming i TV-Glad.

Hilde Eliassen  2010 – Forening og forandring? Betydningen av deltakelse i innvandrerorganisasjoner for kvinner

Anne Britt Runhovde Skår 2010 – Det er akkurat slik det er! Fra gjenkjennelse til sosial fellesskap. Om betydningen av behandlingsopphold for personer med multippel sclerose

Bodil Berg Kristensen 2010 - Samhandling – og muligheter? Betydning av deltakelse og identitet i pasientorganisasjonen for personer med multippel sklerose

Bodil Molander Dale 2010 - Deltakelse og fellesskap. Foreldres erfaringer i interesseorganisasjonen Ups&Downs

Renate Westervik og Kjerstin Torsvik 2010 - Det er kjekt å være sammen! Om samtalegrupper med barn

Batteriet Vest-Norge har flyttet til Kong Oscarsgate 26

Batteriet er et ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Målet med Batteriet er å gjøre organisasjoner synlige og slagkraftige i kampen mot fattigdom og sosial ekskludering. Navnet Batteriet signaliserer at mennesker skal oppleve å ha mer energi når de går enn da de kom. Det skal være en møteplass for diskusjon, gjensidig læring og inspirasjon.Batteriet Vest-Norge inviteter til åpning av sine nye lokaler med velkomst taler, historier fra brukerorganisasjoner, informasjon om 2010: 

Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering, det blir lunsj og kulturelt innslag. På denne dagen ønsker vi å synliggjøre hva Batteriet står for og hvordan det kan bistå brukerorganisasjoner og enkelt individer som ønsker å lage aksjoner eller starte opp egne organisasjoner. Dette er også en god anledning å knytte nettverk. 

Brunsj med Batteriet i Oslo 30.april 2010

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

Husbanken Oslos morgenmøte 29. april 2010: Samfunnsarbeid på bergensk

Gunn Indrevær og Tobba Sudmann hadde innlegg på Husbankens morgenmøte i Oslo. Husbanken laget et flott oppslag i nyhetsbrevet sitt. I nyhetsbrevet er det lenker til våre presentasjoner.

 Både Tobba og Gunn snakket om deltakelse som en forutsetning for deltakelse. Gunn var særlig opptatt av deltakerkompetanse, og hvilke ressusser og utfordringer en bydel med beboere fra nesten 130 land står overfor.

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

Latterlige pinligheter

Therkildsen Sudmann har skrevet en artikkel i Replikk - tverrfaglig tidsskrift for akademia og kunst. Vår 2010 utgaven har humor som tema. Ingressen går slik:
Som oftest anstrenger vi oss for å imøtekomme de forventninger andre har til oss, og bidrar dermed til at sosialt liv foregår noenlunde smidig. Men, vi lykkes ikke alltid med å gjøre det som forventes, eller med å framstille oss selv slik vi ønsker. Disse situasjonene oppleves ofte som pinlige for den det gjelder, men kan være ustyrtelig morsomme for dem som ser på eller får situasjonene gjenfortalt. I helsesektoren oppstår mange pinlige situasjoner som gir grunnlag for mye latter, humor og vitsing. Undertøy, hygiene, legghår eller kroniske smerter kan være latterlig pinlig. Hvordan kan det ha seg at sosialt liv henger sammen når det er så mye pinlighet og latter?

Det er mange spenstige og spennende bidrag i ulike sjangre; tekst og bilder. Tidsskriftet er tilgjengelig på Studia og på biliotekene. Sjekk Replikk på nett.

Det uferdige - anvedt drama i den totale institusjon

Marianne Nødtvedt Nilsen har skrevet mastergradsoppgave i dramapedagogikk om fengsel bak murene.

Utgangspunktet for studien er egen praksis med Teater Bak Murene (TBM) i Bergen fengsel. Studiens intensjon er å bidra til viten og innsikt i feltet anvendt drama i fengsel og bidra til det kulturpolitiske spørsmålet knyttet til innsattes tilbud i norske fengsler. Problemstillingen omhandler hvordan anvendt drama kan fungere som dannelsesideal i den totale institusjon. Studien har anvendt en pluralistisk tilnærming for å forstå kompleksiteten TBM sin praksis befinner seg i. Utvalget av ulike teoriposisjoner bidrar til å drøfte hvilke teorier praksis er styrt av og hvordan praksis forstås. Studien er delt inn i fire deler. Første del redegjør for studiens bakgrunn, problemstilling, intensjon og metodebruk. Metodene som har blitt brukt i studien er kvalitativ forskning, induksjon, kasus og reflektert praktiker. Dette medfører at praksis åpner opp for ulike problemstillinger, og at studien går fra de spesifikke eksempler praksis skriver frem til det mer generelle. Studiens andre del redegjør og problematiserer for den totale institusjons kompleksitet og fremskriver mulighetsbetingelser for anvendt drama. De ulike teoriene åpner opp for institusjonens kompleksitet, utfordringer, og hvilket iakttakelsesperspektiv på institusjonen som gjør seg gjeldende for resten av studien. Til sammen utgjør dette et innblikk i den ramme som TBM befinner seg i. Studiens tredje del redegjør og problematiserer anvendt drama om dannelsesideal. Gjennom et utvalg av teorier kan anvendt drama leses som dannelsesideal i det hyperkomplekse samfunn, og derigjennom den totale institusjon. Studien foretar en gjenlesning av de klassiske dannelsesidealer for å undersøke hvilke dannelsesidealer TBM bruker i sin praksis. Teoriposisjonene muliggjør en iakttakelse av anvendt drama som dannelsesideal i institusjonen. Endelig tar studiens fjerde del for seg praksis og fungerer som studiens operative og drøftende del. Avslutningsvis blir TBM drøftet som dannelsesideal for den totale institusjon.
Oppgaven kan lese i fulltekst på BORA
Kontak Marianne på marianne.nodtvedt@gmail.com

"Det er akkurat slik det er! Fra gjenkjennelse til sosial fellesskap

Anne Brit Runhovde Skår har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om betydning av behandlingsopphold for personer med multippel sclerose 

Bakgrunn: Grunnlaget for samfunnsarbeid er at aktøren selv har kunnskap og kompetanse til å sette sin egen situasjon i en meningsfull kollektiv sammenheng, et nøkkelbegrep er sosial deltakelse. Gjennom sosial deltakelse skapes det muligheter for å danne sosiale fellesskap og sosial kapitel. Personer med MS opplever i stor grad stigmatisering og sosial eksklusjon etter hvert som funksjonshemmingen blir synlig. Behandlingsopphold er en arena med primært et individuelt fokus på å bedre og holde vedlikeholde fysisk funksjoner. I 2006 og 2007 ble det gjennomført en vitenskapelig undersøkelse for å måle effekten av behandlingsopphold i temperert klima. Det var pasienter med multippel sklerose (MS), med nedsatt fysisk funksjonsevne som deltok. Det er i liten grad fokusert på betydningen av sosial deltakelse på behandlingsopphold. Målet med denne oppgaven er å se hvilken betydning behandlingsopphold har for personer med MS, utover en fysisk bedring. Skaper deltakelse på behandlingsopphold en merverdi? Metoden: Empirien er samlet inn gjennom to fokusgruppesamtaler med personer med MS. Det er brukt en semistrukturert intervjuguide. Analysen av de transkriberte fokusgruppesamtalene tar utgangspunkt i en ad hoc meningsgenererende metode. Funnene blir diskutert opp mot teori om identitet, funksjonsnedsettelse, deltakelse og sosial kapital. Funn: Deltakelse på behandlingsopphold skaper sosiale fellesskap der det deles erfaringer og videreformidles opplevelser. Deltakelse i sosiale fellesskap gir en viktig anerkjennelse av den enkelte som person. De sosiale fellesskapene varer ved etter hjemkomsten og gir muligheter for økt deltakelse i lokalsamfunnet etter hjemkomsten.

"This is how it is"- The value of sharing, generates community

Background: The foundation of community work is that the participants have adequate knowledge and competence to put their own situation in a meaningful, collective context. A key phrase here is social participation. Through social participation, opportunities are made for creating social communities and social capital. Persons with MS often experience increasing stigmatization and social exclusion as their handicap becomes more visible. Rehabilitation is an arena where the primary, individual focus is to improve and maintain physical functions. A scientific experiment was conducted in 2006 and 2007 where the effects of rehabilitation in temperate climate were measured. The participants were patients with multiple sclerosis (MS) with reduced physical functionality. In the literature there is less focus on the significance of social participation at treatment stays. The goal of this thesis is to examine what significance treatment stays have for persons suffering from MS, in addition to physical improvement. Does treatment stay participation create an added value? Method: The empirical data was collected through focus group conversations with persons suffering from MS. I used a semi-structured interview guide. The analysis of the transcribed focus group conversations is based on an ad hoc meaning generating method. The findings are discussed in relation to theories about identity, reduction in functionality, participation and social capital. Findings: Treatment stay participation creates social communities where participants can share experiences and communicate their feelings. Participation in social communities provides the individual person with important social recognition. The social communities continues after returning home and they give participants opportunities for increased participation in their local communities.

Kontakt anne.skar@gmail.com

”Deltakelse og fellesskap”Foreldres erfaringer i interesseorganisasjonen Ups&Downs

Bodil Molander Dale har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om foreldres erfaringer med foreningen Ups&Downs våren 2010

Bakgrunn: Samfunnsarbeid handler om å ta ansvar for hverandre, og er blitt omtalt som kollektiv handling og endringsarbeid. Interesseorganisasjonen Ups&Downs ble stiftet av noen foreldre i Oslo 1989. Fellesskapet – kollektivet, er skapt av foreldre til foreldre, barn og familier. Studiens hensikt var å få kunnskap om foreldrenes medlemskap i en interesseorganisasjon. Gjennom studien ble fokus rettet på foreldres erfaringer av medlemskapet og deres sosiale deltakelse. Metoden som er brukt, er kvalitative fokusgruppesamtaler. En semi-strukturert intervjuguide var utgangspunkt for samtalene. Et strategisk utvalg av foreldre ble satt sammen til to fokusgrupper. Til sammen 7 foreldre deltok, 5 mødre og 2 fedre. Ved å ha et hermeneutisk perspektiv på samtalene mener jeg å ha åpnet for å få svar på mine forskningsspørsmål. Funn: Foreldre har skapt et fellesskap for seg selv, barna og familien. Foreldre forteller at medlemskapet utvikler vennskap og gir identitetsfølelse, og at de betrakter medlemskapet som noe langvarig. Foreldre deltar aktivt i fellesskapet ved å dele erfaringer og kunnskap. Interesseorganisasjonen har karakteren av en sosial møteplass, som de kan oppsøke ved behov. Fellesskapet i Ups&Downs gir medlemmene en plattform, med muligheter for sosial deltakelse innenfor de betingelser, som samfunnet til enhver tid gir. Kunnskap fra denne studien vil kunne være med på å endre innhold i undervisnings-planer ved utdanning av jordmorstudenter. Diskursen kan ta en ny vei.

“Participation and Community” Parents’Experiences in Interest Group Ups&Downs

Background: The interest group Ups&Downs was founded by parents in Oslo in 1989. The community of interest is created by parents for parents, children and families. The aim of this study was to gain knowledge about how parents of children with Down syndrome, experienced their membership in the interest group Ups&Downs. Method: The empirical data were produced in focus groups with a semi-structured interview guide as a base of the conversations. Two focus groups were conducted with a total of seven parents, five women and two men, all from the interest group. Ups&Downs. The conversations were based on the parents´ experiences and challenges in meeting the community. By having a hermeneutical approach to the interviews, I propose that I have achieved relevant answers to my objective. Findings: Parents have created a community of shared experiences for themselves, their children and their families. Parents express that the membership creates friendship and provides one with a feeling of identity. They also see the membership as long-term. Parents actively participate in the community Ups&Downs by sharing experiences and knowledge. The interest group is characterized as a social meeting place, which they can seek out when needed. The companionship in Ups&Downs gives the members a platform with possibilities of social interaction within the constraints depicted by the society. Knowledge proposals: The parents in this study have showed experiences of value. The findings should be implemented in the education of midwives. Consequently, the curricula should be changed accordingly.

Kontakt bmd@hib.no

“Interaction – and possibilities?” The significances of participation and identity in patient organization for persons with multiple sclerosis

Bodil Margrethe Berg Kristensen har skrevet mastergradsoppgave om betydning av deltakelse i MS-foreningen

Background and purpose: A central part of community work is contributing to processes that create opportunities for change and opportunities for participation on a collective level. The concern of this study has been to increase knowledge about the importance of participation and identity in patient organizations for persons with multiple sclerosis (MS). Voluntary organizations, such as the patient’s organization, are important arena for participation in the Norwegian society. The patient’s organization MS – the association is a voluntary, ideal political, special interest organization under the umbrella organization of the Norwegian Federation of Organizations of Disabled People (FFO). Persons with the chronic disease multiple sclerosis (MS), who have chosen to join the MS-association have also chosen to participate in a collective. What it means for them to participate on such an arena is what the study enlightens. Method: This thesis is qualitatively designed within a sociological and hermeneutical research tradition. I have carried out two conversations with focus groups made up from persons with MS who are active members of the association. The method is in line with the ideology behind community work as it gives the participants opportunities for interaction as well as giving the research a voice. Findings: The participants in this study experience a sense of belonging, community and change in their life conditions as members of the MS-association. This may be a process all the way from having a chronic disease to the voluntary choice of taking on the identity as a participant in the organization. They are seen and heard within the organization. The MS-association is an arena and a structure for interaction. It encourages participation by creating identities and a sense of belonging, which leads to a sense of community. Ideas, and the opportunities for contributions from the bottom, influence the top of the organization at the same time as organization from the top may inspire the participants from below. It is a demand of knowledge about participation in disability research, for what this study can be a contribution.


”Samhandling – og muligheter?” Betydning av deltakelse og identitet i pasientorganisasjonen for personer med multippel sklerose

Bakgrunn og formål: Sentralt i samfunnsarbeid er det å bidra til prosesser som skaper muligheter for endring og rom for deltakelse på kollektivt nivå. Formålet med studien har vært å få mer kunnskap om betydning av deltakelse og identitet i pasientorganisasjonen for personer med multippel sklerose (MS). Frivillige organisasjoner er en viktig arena for deltakelse i det norske samfunn. Pasientorganisasjonen MS-forbundet er en frivillig idealpolitisk interesseorganisasjon organisert under paraplyorganisasjonen funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Personer med den kroniske sykdommen multippel sklerose (MS) som har valgt å melde seg inn i forbundet har også valgt å delta i et kollektiv. Studien belyser hva det kan bety for dem å delta på en slik arena. Metode: Studien har en kvalitativ design i en sosiologisk tenkning innen hermeneutisk forskningstradisjon. Det er gjennomført to fokusgruppesamtaler med personer med MS som er aktive medlemmer i forbundet. Metoden er i tråd med ideologien i samfunnsarbeid da den gir deltakerne mulighet for samhandling. Funn: Personene i denne studien opplever tilhørighet, fellesskap og endring av levekår som medlemmer i MS-forbundet. Det kan være en prosess fra opplevelsen å bli syk og frem til det valget om å frivillig ta på seg identiteten som deltaker i organisasjonen. De blir sett og hørt i organisasjonen. MS-forbundet er arena og struktur for samhandling og gir rom for deltakelse og identitetsskaping som igjen gir fellesskapstenking. Ideer og muligheter for medvirkning nedenfra påvirker organisasjonen oppover, samtidig som ovenfra styrt organisering kan inspirere deltakerne nedenfra. Det etterspørres kunnskap om deltakelse i forskning om funksjonshemning. Dette kan være et viktig bidrag.
kontakt bbk@hib.no

Det er kjekt å være sammen! Om samtalegrupper med barn.

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid mars 2009 Kjerstin Torsvik og Renate Westervik

Hensikten med studien har vært å få mer kunnskap om hvordan barn som har foreldre med psykiske helseproblemer har opplevd deltakelse i samtalegruppe. Opprettelsen av samtalegrupper er en del av et nasjonalt satsingsområde. Det foreligger få tilsvarende studier og denne undersøkelsen kan dermed være med å bidra til å fylle et kunnskapshull og gi nyttige innspill og beskrivelser tilbake til praksis feltet.
Vi har produsert data ved hjelp av en fokusgruppe med syv barn, samt to kvalitative intervjuer med to gruppeledere. Data er analysert med bakgrunn i prinsipper fra Giorgi sin fenomenologiske analyse.
Våre resultater viser at barna har satt pris på å delta i samtalegruppen, men at de ønsket mer deltakelse på egne premisser i form av flere leker, aktiviteter samt å snakke mer om sine følelser. Gruppelederne opplevde at barna gikk gjennom en bevisstgjøringsprosess og slik fikk et mer nyansert bilde av egen livssituasjon, og fikk støtte om rett til eget barneliv.Konklusjonen er at samtalegruppen ga en overvekt av positive gevinster for barna. Det er uvisst om det kan gi dem noen varige strategier på lengre sikt. Å delta i samtalegruppen kan føre til selvstyrking og gi en høyere grad av følelse av sammenheng, både individuelt og kollektivt. Det forutsetter at voksne tilrettelegger for at barna kan fortsette å få vokse og utvikle seg.
Nøkkelord: Barn, empowerment, salutogenese, samtalegrupper, stigma,

Fulltekst/full text

It’s great to be together – Talk-therapy groups for children

The purpose of this study has been to gain more knowledge about how children of parents with mental health problems have experienced participation in a talk-therapy group. The creation of talk-therapy groups are part of a national priority. There are few similar studies and this study may thus be of help to fill the knowledge gaps and provide useful input and descriptions back to the practice field.We have produced data by using a focus group with seven children, and conducted two qualitative interviews with two group leaders. The data was analyzed with a background in the principles of Giorgi's phenomenological analysis.
Our results show that the children were pleased to participate in the talk therapy group, but they wanted more participation on their own terms in the form of multiple games, activities and to talk more about their own feelings. The group leaders felt that the children went through a process of increasing awareness, and that they got a more nuanced picture of their life situation, and was supported on their right to live their life as children.
The talk-therapy group gave a predominance of positive gains for the children. It is uncertain whether it can provide them some enduring strategies that are suitable for the children in the longer term. Participation in the talk-therapy group may promote empowerment and increase a sense of coherence both individually and collectively. This assumes that adults actively adapt for the children, so they can continue to grow and develop.
Keywords: Children, empowerment, salutogenesis, stigma, talk-therapy groups


Kjerstin Torsvik (kjerstintorsvik@hotmail.com) Renate Westervik(renatewestervik@hotmail.com)

Samfunnsarbeid; deltakelse, embodiment og agency - Nettverkssamling i Aarhus april 2010

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

Hva er samfunnsarbeid?

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

Community Work Productive Disruptions

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

8. mars - den internasjonale kvinnedagen

Gratulerer med dagen!

les mer på Wikipedia. kvinnebevegelsen er en av mange viktige inspirasjoner til samfunnsarbeid!

Jentemobbing og antimobbeprogrammer

Utestengt, isolert og baksnakket! Jenters skjulte mobbing i norske antimobbeprogrammer. Masteroppgave i samfunnsarbeid, Høgskolen i Bergen, Høsten 2008, Kari Myklebust, karmy5@hotmail.com

Det har frem til nylig vært forsket betydelig mindre på jenters skjulte mobbing enn på gutters ofte mer fysiske omgangsformer. Antimobbeprogrammene som benyttes i skolen i dag vil nødvendigvis bygge på eksisterende forskning, og programskaperne er blant de ledende forskerne på mobbefeltet. Det at jenter frem til nå har blitt viet mindre oppmerksomhet enn gutter gir grunn til å anta at mobbeutsatte jenter ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Jeg søker i den anledning å avdekke om de to mest brukte programmene, Olweus og Zero, tematiserer jenters skjulte mobbing; og i så fall på hvilken måte. Dette gjennom å foreta kvalitative innholdsanalyser av programmenes lærerveiledninger. Målet er å bidra med ny kunnskap som kan komme lærere og programskapere til nytte. Kunnskap som i tråd med feministiske prinsipper vil kunne bedre de utsatte jentenes skolehverdag. Undersøkelsene mine viste i så måte at jenters skjulte mobbing ble underkommunisert i lærerveiledningene, noe som langt på vei skyldes at den er vanskelig å oppdage og lite forskningsmessig belyst. Det kan i tillegg virke som om spørreskjema som metode ikke er tilstrekkelig med tanke på å fange opp jenters handlinger. Lærere får lite konkret å gå etter med tanke på å oppdage indirekte mobbing, og det er heller ikke utviklet fremgangsmåter som tar sikte på å stoppe denne skjulte mobbingen. Programskaperne fremhever likevel at denne plagingen er like viktig å sette en stopper for som mer synlige plageformer.  

Excluded, isolated and talked about! Girls hidden bullying in Norwegian anti bullying programs. Master in Community Work, Bergen University College, Autumn 2008, Kari Myklebust, karmy5@hotmail.com

Until recently the research on girls`hidden bullying, compared to boys` often more physical ways of behaving are less developed. The antibullying programs build upon and are created by leading researchers in the field of bullying research. The fact that many studies deal with violence and aggression and that the persons studied have been boys, leads me to believe that girls exposed to hidden bullying are not included in the teachers instructions. I wanted to find out whether the two most used programs in Norway, Olweus and Zero, makes girls hidden bullying an issue. And if they do, in which way do they do it? I have done a qualitative analysis of the content in the teacher instructions that follow the programs. My aim is to contribute new knowledge for teachers and the authors of anti bullying programs, knowledge which, according to feministic principals, has the possibility of making the exposed girls life at school better.  I found that girls and hidden bullying were not given much attention in the teacher instructions. Bullying girls and girls being bullied are difficult for teachers to observe.  It also seems that standard questionnaires do not necessarily tap the experiences of girls. The teachers are not given concrete help when it comes to indirect bullying, and therefore teacher instructions are in need of further developing. It is however still emphasized by the creators of the programs that this kind of behaviour has to be dealt with.

Om gatemagasinet Megafon og samfunnsarbeid

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid av Christine Simonsen og Monica Stadaas
Oppgaven ligger i fulltekst på BORA

Megafon kom første gang ut i 2007. Magasinet selges av vanskeligstilte mennesker. I praksis er dette mennesker med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Magasinet kjøpes for 25 kroner og selges på gaten for 50 kroner. Mellomlegget beholder selgeren selv. Vi startet et feltarbeid over seks måneder på Megafon januar 2008, og hadde fem kvalitative intervjuer mot slutten av denne perioden. Vi ønsket å se på hvordan Megafon kan forstås i et samfunnsarbeidsperspektiv.
I Norge er det tidligere ikke blitt gjort noe forskning om gatemagasiner i tilknytning til samfunnsarbeid. Samfunnsarbeid har ulike tilnærminger og definisjoner. Likheten kan sees ved at det er et mål om endring på kollektivt nivå. Medvirkning, bevisstgjøring og empowerment er viktige begreper innenfor samfunnsarbeid. I vår studie kom vi frem til at Megafon på flere måter kan sees som samfunnsarbeid. Selgermøtene er en god arena for å involvere selgerne mer i tiltaket. Gjennom den nye rollen som selger, fant vi at det ligger et potensial for en empowermentprosess. En utfordring for Megafon er selgernes tendens til å leve i en ”her og nå” situasjon. Hovedfunnet vårt er at det er muligheter for medvirkning i Megafon, men at slik deltagelse krever en forståelse for selgernes situasjon og tilrettelegging av eventuelle tiltak. På denne måten så vi at det var muligheter og begrensninger for samfunnsarbeid som metode i tiltaket Megafon og hos selgerne av gatemagasinet.

Abstract: The street paper Megafon and community work
Master thesis in Community Work, Bergen University College,  by Christine Simonsen and Monica Stadaas.

Megafon was first released in 2007. The paper is sold by underprivileged people. In practical terms this means people with drug addictions and/or psychological illnesses. The paper is purchased for 25 kroner and is sold on the street for 50 kroner. The difference is kept by the vendor.
We started a six month long field work research in Megafon in January 2008 and completed five qualitative interviews towards the end of this period. The objective was to assess how Megafon can be interpreted from a community work perspective. There has been no previous research done in Norway on street papers in relation to community work. Community work has different approaches and definitions. The common objective of these is change at a collective level. Involvement, awareness and empowerment are important terms within community work. Our study concluded that Megafon in many different ways can be viewed as community work. The vendor meetings serve as a good venue for involving the vendors more in the initiative. Through the new role as a vendor we found that there is potential for an empowerment process. Megafon’s challenge is the vendors’ tendency to live in a ‘here and now’ situation. Our main finding is that Megafon
offers opportunities for involvement but that this participation requires an understanding of the vendors’ situation and adjustment of prospective measures. In this way we concluded that there were possibilities and restrictions associated with community work as a method for the Megafon initiative and for the vendors of the street paper.

TV-Glad. Reporter, kameramann og kollega

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om TV-Glad av Ann -Cecilie Hjelm
Oppgaven ligger i fullteskt på BORA  
”Reporter, kameramann og kollega”. Synspunkter på deltagelse fortalt av medarbeidere med en utviklingshemming i TV-Glad.

TV-Glad er en dansk tv-stasjon. Her arbeider medarbeidere med og uten en utviklingshemming sammen om å lage tv-sendinger. Disse sendingene kan sees av 1/3 av Danmarks befolkning, og det er medarbeiderne med en utviklingshemming som er tv-stasjonens ansikt utad. TV-Glads målsetning er at mennesker med en utviklingshemming skal praktisere ytringsfrihet på egne premisser, og at denne ytringsfrihet skal bidra til å gi utviklingshemmede en stemme i samfunnet. TV-Glad feirer dette år (2009) sitt tiårsjubileum. I Norge finnes ikke slike tv-stasjoner som TV-Glad. Både i mediebildet og i litteraturen er mennesker med en utviklingshemming i liten grad synlig på egne premisser.

Denne studiens fokus har et samfunnsarbeidsperspektiv. Innenfor dette faget finnes ulike tilnærminger, men et felles utgangspunkt handler om endring på et kollektivt nivå. Bevisstgjøring, handling, deltagelse og empowermentprosesser er sentrale begreper i et slikt endringsarbeid. Denne studien har blitt til gjennom et to ukers feltarbeid i to av TV-Glads avdelinger i Danmark. I feltarbeidet inngikk jeg i deltagende observasjoner og gjorde intervjuer med åtte medarbeidere med en utviklingshemming. Jeg fant at medarbeiderne i stor grad er deltagende på områder som handler om produksjon av tv-program, og at de i stor grad påvirker det endelige innholdet i programmene. I dette arbeidet skjer tydelige empowermentprosesser, som jeg oppfatter at påvirker medarbeidernes selvpresentasjon. TV-Glad medarbeidere med en utviklingshemming setter gjennom programmene fokus på forhold de selv mener er viktige, og tar gjennom disse programmene opp tema som på ulike måter handler om sosial deltagelse for mennesker med en utviklingshemming.

ABSTRACT
 Title of the thesis: “Reporter, cameraman operator and colleague”. Views on participation as given by employees at TV-Glad with an intellectual disability. Written by Ann Cecilie Hjelm. January 2009.

TV-Glad is a Danish television station where people with or without intellectual disabilities work together to make TV productions. These productions can be seen by one third of the Danish people and it is the people with intellectual disabilities that are TV Glad’s face to the public. The station’s aim is to give people that are intellectually disabled a platform to practice their freedom of speech on their own terms, and that this in turn will contribute to give people who are intellectually disabled a voice in the society. This year TV-Glad celebrated its 10 year anniversary. There are no TV stations like this in Norway, and people who are intellectually disabled are rarely seen in the media or in literatureon their own premises.

The focus of this study is of a community work perspective.Within this subject there are various approaches, however a common basis for a starting point is that of collective change. Increasing awareness, actions, participation and processes of empowerment are all central conceptions when working towards change. This study was created through two weeks of field work at two of TV-Glad’s divisions in Denmark. As part of a field work I partook in observations, in addition to interviewing eight employees with intellectual disabilities. I found that the employees are to a large extent participating in areas such as the production of TV-programs, and that they highly influence the final content of the productions.Through this work the employees gain empowerment processes which I interpret as highly influencing the employees’ presentations of themselves.

Through TV productions the intellectually disabled employees at TV-Glad put emphasis on areas they feel themselves are important, and through such productions highlight topics that in different ways are about versions of social participation for individuals with an intellectual disability.

Funksjonshemmet ungdom og videregående skole

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid av ergoterapeut Ingebjørg Træland Børsheim
Oppgaven ligger i fulltekst på BORA  Kontakt ingebjortb@gmail.com
Unge funksjonshemmede: Utdanning - en utfordring?
Om hvordan unge funksjonshemmede erfarer sine muligheter og begrensninger for å fullføre videregående opplæring.

Forskning viser at mange unge ikke fullfører videregående opplæring. Avbrutt skolegang har konsekvenser for yrkesmuligheter og sosiale forhold. Hensikten med denne studien var å få kunnskap om de erfaringer funksjonshemmede elever gjør i videregående skole og som påvirker valget om å fullføre skolegangen.
Studien er basert på kvalitativ metode. Det ble gjennomført fokusgruppe med fire unge funksjonshemmede som ikke hadde fullført videregående opplæring. I tillegg ble tre elever intervjuet. Disse tre var fortsatt elever i videregående opplæring. I studien har det vært et samarbeid med organisasjonen Unge funksjonshemmede. De fleste deltakerne i studien var medlemmer i denne organisasjonen. Deltakerne hadde ulike funksjonsnedsettelser, både synlige og usynlige.
Et hovedfunn er at det kan være vanskelig for elever med usynlige funksjonsnedsettelser å få forståelse for sine behov for tilrettelegging i skolen. Synliggjøring av vanskene er en utfordring for elevene. Læreres holdning til elevenes vansker er ulike og individuelle og der er manglende beredskap i skolen. Dette får konsekvenser for elevenes mulighet for deltakelse.
Et annet funn er at elever med synlige, fysiske funksjonsnedsettelser eller lese- og skrivevansker i større grad erfarte en tilrettelagt skolehverdag og de opplevde mulighet for deltakelse i skolen. I møte med disse elevene hadde skolen en beredskap.

Young disabled: Education - a challenge? How young disabled experience the possibilities and limitations of completing high school education.
Author: Occuptational therapist Ingebjørg Træland Børsheim.

Research shows that many young people do not complete high school education. Incompleted education has consequences for career possibilities and social relationships. The aim of this study is to gain knowledge on experiences from high school students with impairments and what has influenced their decisionmaking of completing their schooling.
Qualitative methods have been used in this study. Four disabled youth that had dropped out of high school participated in a focus group. An additional three high school students still in high school, were interviewed. Throughout this study there has been cooperation with the organisation Young Disabled. Most of the interveiwed youth in this study are members of this organisation. The youth interviewed had different disabilities, visible and non-visible.
A major finding in this study is that it is difficult for the youth with non-visible disabilities to recieve an understanding for needed adjustments in school. Making their own impairments visible is a challenge for these students. The approach the youth are met with is dependant on the individual teacher’s attitude due to lack of common guidelines for students with non-visable impairments. This influences the students` possibilities for participation.
In this study I have also found that students with visible, physical disabilities or reading and writing difficulties experienced more often that schooling was adjusted their needs and the youth experienced possibilities to participate at school. The schools had guidelines to accommodate these students.

Hva kan samfunnsarbeid være?

I august var det konferanse i Bodø. Kjell og og Tobba hadde et innlegg på konferansen der vi inviterte til diskusjon om hva samfunnsarbeid kan være i vår tid.  Vi vil gjerne ha kommentarer tilbake.
Her er lenke til teksten.
Bildet er fra Kjerringøy;et sted med en fantastisk historie om kollektiv innsats for felles forbedring av levekår i framtida. Samfunnsarbeid i gamle dager, med andre ord!
 

Forening og forandring? Betydningen av deltakelse i innvandrerorganisasjoner for kvinner

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid av Hilde Eliassen
 kontakt: hilde.elias@gmail.com  Fulltekst ligger på BORA

Sammendrag:
Bakgrunn: I stadig økende grad består den norske befolkning av innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det fører til behov for økt kunnskap om prosesser, som kan bidra til mangfold, deltakelse og inkludering på ulike samfunnsarenaer. Det er i liten grad forskningsbasert materiale på i innvandrerorganisasjonene og hvilken betydning deltakelse i organisasjonene kan ha for enkeltmedlemmer.
Formål: Med mitt forskningsarbeid ønsker jeg å se på den sosiale, kulturelle og politiske betydning deltakelse i utvalgte innvandrerorganisasjoner i Bergen har for kvinner. Et av nøkkelbegrepene i faget samfunnsarbeid er sosial deltakelse. Økt kunnskap om innvandrerkvinners muligheter og begrensinger til sosial deltakelse vil ha en samfunnspolitisk betydning, og være et bidrag til utviklingen av faget, samfunnsarbeid.
Materiale og metode: Materialet er innsamlet gjennom kvalitative semistrukturerte dybdeintervju med kvinner fra tre ulike innvandrerorganisasjoner i Bergen. Analysen av de transkriberte intervjuene baserer seg på ad hoc meningsgenererende metode. Kategorier og mønstre ble utviklet med utgangspunkt i dataene. Resultatene blir diskutert i lys av blant annet Bourdieus teori om makt og ulikhet og annen teori innen samfunnsarbeid.
Konklusjon: Kvinnene forteller om foreningenes fellesskap og aktiviteter, som er av stor betydning for tilgang på sosial og kulturell kapital. Økt kapital gir muligheter for økt deltakelse på andre sosiale felt og dermed muligheter for økt integrering. Deltakelse i foreningene bidrar også til et politisk engasjement, men da først og fremst i forhold til fokus på menneskerettigheter.

Master's thesis Community Work. From Community to social change? the significances of participation in immigrant organizations for women. Hilde Eliassen

Background: The Norwegian population consists increasingly of inhabitants with immigrant background. This makes it necessary to understand processes that can contribute to plurality, participation and inclusion on various areas in the society. There exists little research based material on immigrant organizations in Norway and on the impact participation in these organizations can have for individual members.
Purpose: The purpose of this research is to study the social, cultural and political significance of participation in some selected immigrant organizations for women in Bergen. A key concept in community work as a field is social participation. Increased knowledge about immigrant women`s possibilities and limitations as regards social participation will have a societal importance and contribute a contribution to the development of community work as a field.
Material and methodology: The material is collected through qualitative semi-structured in-depth interviews with women from tree different immigrant organizations in Bergen. The analysis of the transcribed interviews is based on ad hoc meaning generating method. Categories and patterns were developed with a starting point in the data. The results will be discussed in light of, Bourdieu`s theory of power and inequality and other bodies of theorethical work within community work.
Conclusions: The women tell about the community and the activities of their organizations, which have an importance for access to social and cultural capital. Increased capital makes possible increased participation in other social fields and thereby increased integration. Participation in the organizations who contributes to political involvement, but then primarily related to a focus on human rights.

Agency as embodied participation - or the other way around?

work in progress (sudmann and henriksbø)

Our contribution to the new volume on Participation in community work will illuminate agency and embodied participation. Agency can be construed as the mode of being in action, based on the understanding of the situation at hand, or as the socio-cultural capacity to act. When agency is exercised, by individuals or by collectives, the actors’ bodies literally mediate agency. Moreover, their bodies are a site for presentation of self, for creation of hierarchies and social injustices, and a site for negotiation and presentation of a community of interests or a collective identity. As such, the impact of structural enablers and constraints on face-to-face interaction must be explored – and exploited in community work. The social scientists aim at understanding the preconditions for human agency and social change in their studies. The community worker aims at facilitating human agency to promote social change, inter alia by applying social science.

This contribution to the book will take a closer look at institutional preconditions; exploring how social institutions as gender and age, both enable and constrain individual and collective agency. Even though social institutions as gender, age, ethnicity, class or family, seem rock solid and represent “the natural order of things”, they are rife with conflicts and gradually change over time. Social institutions change when people participate in the rounds of daily life or in social movements. People participate in social interaction for a wide range of reasons, the difference between compliance or subversion is not easily spotted.

***************

Tobba Therkildsen Sudmann is a Norwegian physiotherapist and sociologist, PhD. She has been head of Department of physiotherapy, Haukeland University Hospital, and assistant professors at Department of physiotherapy, Bergen University College, BUC, Norway. At present she is associated professor and head of the Master's programme in Community work, Bergen University College. Her research interests comprise studies of agency, gender, studies of social order as embodied practices, studies of laughter and embarrassment, and social participation at the margins of a Norwegian welfare society. Tobba T Sudmann is one of three co-ordinators of the research group Productive Disruptions at BUC. Publications include (En)gendering agency and body politics. Physiotherapy as a window on health and illness. Berlin: VDM, 2009

Kjell Henriksbø is a Norwegian social worker and political scientist. He is presently affiliated to the Master’s programme in community work at Bergen University College, BUC, Norway. He worked as a social worker in a diverse range of fields, before he started teaching at Department of social education and social work at Bergen University College. Kjell Henriksbø is involved in an international e-learning programme in community work. His research interests are related to community work, particularly studying how community workers construct and present their knowledge. He has been involved in establishing the Master’s programme in community work at BUC.

Deltakelse i sosiale medier

Ved mastergradsstudiet i samfunnsarbeid og i forskningsgruppen Produktive brudd/Produvtive Disptions ved Høgskolen i Bergen undersøker vi vilkår for sosial deltakelse på ulike arenaer - fra ansikt-til-ansikt relasjon på den ene siden, til dektakelse i sosiale medier på den andre siden. Hvordan kan vi forstå hva deltakelse, felleskap og innflytelse betyr for den enkelte og for grupper av mennsker er sentrale spørsmål.
Denne bloggen er opprettet som en erstatning for bloggen på It's Learning's E-portefolio, som er vanskelig søkbar.
Nyheter fra forskningsprogrammet, og nye mastergradsoppgaver vil bli publisert her.