Vi gjorde alt sjøl! Samfunnsarbeid i Trondheim 1983-1990

Hilde Vold har levert mastergradsioppgave om områdeløft og samfunnsarbeid i Trondheim på 80-tallet.
I en tid hvor avstanden i levekår mellom folk blir større og hvor grupper som har e dårligste levekårene opplever forverring i forhold til flertallet, trenger vi økt kunnskap om hva som motvirker menneskers følelse av maktesløshet. Vi trenger økt kunnskap om arbeidsformer som setter problemer manifistert på individnivå, inn i en samfunnsmessig sammenheng, og dette gir samfunnsarbeid ny aktualitet. Som en av tre samfunnsarbeidere, jobbet jeg i et prosjekt i bydelen Søbstadmyra i Trondheim i årene 1984-1990. Studien er avgrenset til de to første årene av prosjektperioden, og hensikten med studien er å få innsikt i samfunnsarbeid som sosialfaglig metode. På Søbstadmyra klarte en ungdomsgruppe å løse problemet med manglende fritidstilbud i bydelen. Ungdommene organiserte seg i Ungdomskomiteen, og da fritidsklubben for alle mellom 7-20 år åpnet, kunne ungdommene se tilbake på to års kollektiv planinnsats. Hvordan klarte ungdommene å nå sitt mål? Hva skjedde underveis, og hva innebar min rolle? Gjennom en narrativ analyse identifiseres betydningsfulle hendelser og situasjoner som kan gi en retrospektiv forklaring på det som skjedde. Analysen er basert på skriftlig materiell og egne erfaringer. Samfunnsarbeids teori danner en ramme for analysen. Funnene presenteres i form av en fortelling som viser at arbeidsprosessen frigjorde en rekke ressurser hos deltakerne, og at rollen som katalysator var både mangesidig og sammensatt. Fortellingen om Ungdomskomiteen er en fortelling om samfunnsarbeid; om empowermentprosesser i praksis. I det videre bør alle som er utøvende amfunnsarbeidere oppfordres til å forske på egen yrkespraksis. Dette for å videreutvikle kunnskap og kompetanse om samfunnsarbeid som arbeidsform.
Se Søbstadmyra i dag


”We did it all ourselves!” Community work in Trondheim 1983 - 1990

With the gap between the standard of living in the population increasing and with those least privileged experiencing a steady deterioration compared with the majority we need increased knowledge about approaches that can counteract the feeling of powerlessness. We also need knowledge and better tools to translate the problems manifested on an individual level to the wider context of the community. This will again place community work in a central position. As one of three community workers I was employed in the project in the suburb of Søbstadmyra in Trondheim during the years 1984 – 1990. The study is limited to the first two years of the project and the purpose of the research is to gain insight into community work as a method in social work. In Søbstadmyra a group of young people managed to do something about the shortage of leisure activities in the area. The young people established a Youth Committee and when the Youth Club opened for everybody between the ages of 7 – 20 years, they could look back on two years of collective planning effort. How did the young people achieve their goal? What happened during the planning period and what was my role? With the aid of narrative analysis, significant incidents and situations are identified to give a retrospective explanation. The analysis is based on written material and own experiences, while theories of community work constitute the framework. The finds are presented through stories, which will show how the process released considerable resources in the participants. It also shows that the role as catalyst was many sided and complex. The story about the Youth Committee is a story about community work; about the processes of empowerment in practice. A message to emerge is also that practicing community workers need to study their own practice to enable the further development of knowledge and competence in community work as method.