Naboskap i utsatte boområder

Anne Line Grimen har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om lokalsamfunn og samfunnsarbeid.

Nabolagets inkluderende kapasitet påvirkes av spenningsfeltet mellom et svekket grunnlag for sosiale bånd i lokalsamfunnet, og økte forventninger til nabolag som integrerende arena. Med utgangspunkt i et sosialt og kulturelt sammensatt boområde på Slettebakken har jeg intervjuet syv aktive representanter for beboerne om deres erfaringer med eget bomiljø. Studien etterspør beboerrepresentantenes opplevelse av egen rolle i boområdet, samt hvordan de bidrar til inkludering i nabolaget.

Hensikten med studien er å utforske dette bomiljøets kapasitet som arena for integrasjon av vanskeligstilte grupper, og beboernes muligheter til å kunne skape et støttende fellesskap for seg og sine naboer.

Begrepene empowerment og sosial kapital er valgt som analytiske verktøy i studien.

Narrativ tilnærming med kvalitativ intervjuundersøkelse vektlegger beboernes egne fortellinger om hverdagsliv i boområdet. Denne tilnærmingen ga en rekke små fortellinger med innblikk i holdninger og handlingsmønstre hos representantene. Den ga også omriss av to større og høyst ulike fortellinger. Den ene handler om et ”annerledesland” med spennende kulturmøter der sterke personligheter verner om lokalt fellesskap. Den andre handler om et sterkt ytre press med omveltninger og store belastninger som er i ferd med å ta kontrollen ut av hendene på dem som forvalter det sosiale limet i området.

Funnene viser at kontaktpersonene bygger opp god handlingskompetanse og støttende sosiale nettverk både på egen og bomiljøets vegne. De viser også tydelig at kontaktpersonene trenger bedre rammevilkår for å kunne ivareta denne funksjonen.

Fra passiv mottater til aktiv deltaker. En feltstudie i mobilisering av egenmakt gjennom kollektiv dialog

Berit Iversen har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om sosialtjenesten
(burl.ives@bkkfiber.no).

Undersøkelsen baserer seg på feltarbeid innen sosialtjenesten i en bydel i Bergen kommune.

Fokus dreier seg rundt deltakernes erfaringer om det å være avhengig av ytelser fra sosialtjenesten og kaster lys over deltakelse, empowerment og handlingsrom sett fra deltakernes eget perspektiv. Kan samfunnsarbeid som arbeidsmåte bidra til å styrke/øke opplevd egenmakt for enkeltpersoner og grupper i sosialtjenesten, og hvorledes kan dette i så fall gjennomføres i praksis?

Studien er et feltarbeid som viser hvordan deltakernes livsvilkår; økonomi, bosted, arbeidsledighet og samfunnsnormer påvirker og setter ramme for handling og slik også begrenser handlingsrommet. Det ujevne maktforholdet som finnes mellom ansatt og bruker viser hvordan maktutøvelse er med å påvirke dette handlingsrommet. Mulighet til å påvirke egen situasjon kan styrkes gjennom empowermentarbeid hvor den ansatte ”avgir makt” for slik å åpne for deltakelse i en endringsprosess.

Dataanalysen avdekker ulike faktorer som viste å virke inn på deltakernes handlingsevner og mulige handlingsrom. Når deltakerne selv får anledning til å skape sitt handlingsrom styrkes handlingsevnen. Gjennom aktiviteter i fellesskap finner den enkelte deltaker styrke og håp for fremtiden. Dialog fører til at deltakerne får belyst sin situasjon og delt sine erfaringer, og fokus blir flyttet fra individnivå til barrierer på systemnivå.

Aktivitet og tiltak bør utformes sammen med deltakerne. Dette krever tillit til at deltakerne selv vet hva som skal til for å bedre sin situasjon. Respekt, tillit og tid til å bygge relasjoner gir deltakerne håp og bidrar til å skape nettverk og bygge sosial kapital.

Nøkkelord: Fellesskap, bevisstgjøring, dialog, verdighet og handling.

Det sosiale livet. Betingelser og barrierer for deltakelse i en sykehjemsavdeling

Ingrid Thorkildsen har skrevet om samfunnsarbeid og sykehjemsbeboere.

Denne mastergradsoppgaven i samfunnsarbeid er basert på en hermeneutisk tilnærming med deltagende observasjoner på en sykehjemsavdeling. Prosjektet har til hensikt å få kunnskap om hverdagens sosiale liv på et sykehjem. Jeg har jeg hatt fokus på beboeres kommunikasjon og samhandling, og på deres betingelser og barrierer for deltakelses i gjøremål.

Bakgrunnen for prosjektet er at det har vært lite fokus på det sosiale livet i sykehjem. Det er forsket mye på sykehjemsbeboeren helse og livskvalitet, men lite om hvordan det sosiale livet for beboeren er.

Hensikten med studien har vært å få mer kunnskap om beboernes egne opplevelser og en kartlegging av hvordan beboere danner fellesskap og allianser, fra et samfunnsarbeidsperspektiv. Funnene er utledet av hovedobservasjonene knyttet til hvordan den sosiale orden på sykehjemmet.

Mine funn viser at beboerne danner små allianser og er generelt opptatt av å ha et godt forhold til sine medbeboere. Samtidig viser den at det ikke alltid foreligger betingelser for deltakelse i gjøremål.

Drøfting dreier seg om det er grunnlag for samfunnsarbeid i sykehjem. På bakgrunn av det jeg har observert, finner jeg tegn på at beboerne grupperer seg og finner fellesskap med dem som de passer sammen med. Større felleskapsfølelse for gruppebeboere som helhet så jeg lite til. Likevel ser jeg samfunnsarbeid som en metode for å gi beboere mulighet til aktiv deltakelse og medvirkning, slik stortingsmelding nr 25, om mening, mestring og muligheter legger opp til.

Nøkkelord: kommunikasjon, samhandling, sosial støtte, sosial orden, hverdagsliv, myndiggjøring, innflytelse, sykehjemsbeboer