Nabolagets inkluderende kapasitet påvirkes av spenningsfeltet mellom et svekket grunnlag for sosiale bånd i lokalsamfunnet, og økte forventninger til nabolag som integrerende arena. Med utgangspunkt i et sosialt og kulturelt sammensatt boområde på Slettebakken har jeg intervjuet syv aktive representanter for beboerne om deres erfaringer med eget bomiljø. Studien etterspør beboerrepresentantenes opplevelse av egen rolle i boområdet, samt hvordan de bidrar til inkludering i nabolaget.
Hensikten med studien er å utforske dette bomiljøets kapasitet som arena for integrasjon av vanskeligstilte grupper, og beboernes muligheter til å kunne skape et støttende fellesskap for seg og sine naboer.
Begrepene empowerment og sosial kapital er valgt som analytiske verktøy i studien.
Narrativ tilnærming med kvalitativ intervjuundersøkelse vektlegger beboernes egne fortellinger om hverdagsliv i boområdet. Denne tilnærmingen ga en rekke små fortellinger med innblikk i holdninger og handlingsmønstre hos representantene. Den ga også omriss av to større og høyst ulike fortellinger. Den ene handler om et ”annerledesland” med spennende kulturmøter der sterke personligheter verner om lokalt fellesskap. Den andre handler om et sterkt ytre press med omveltninger og store belastninger som er i ferd med å ta kontrollen ut av hendene på dem som forvalter det sosiale limet i området.
Funnene viser at kontaktpersonene bygger opp god handlingskompetanse og støttende sosiale nettverk både på egen og bomiljøets vegne. De viser også tydelig at kontaktpersonene trenger bedre rammevilkår for å kunne ivareta denne funksjonen.
