Det er kjekt å være sammen! Om samtalegrupper med barn.

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid mars 2009 Kjerstin Torsvik og Renate Westervik

Hensikten med studien har vært å få mer kunnskap om hvordan barn som har foreldre med psykiske helseproblemer har opplevd deltakelse i samtalegruppe. Opprettelsen av samtalegrupper er en del av et nasjonalt satsingsområde. Det foreligger få tilsvarende studier og denne undersøkelsen kan dermed være med å bidra til å fylle et kunnskapshull og gi nyttige innspill og beskrivelser tilbake til praksis feltet.
Vi har produsert data ved hjelp av en fokusgruppe med syv barn, samt to kvalitative intervjuer med to gruppeledere. Data er analysert med bakgrunn i prinsipper fra Giorgi sin fenomenologiske analyse.
Våre resultater viser at barna har satt pris på å delta i samtalegruppen, men at de ønsket mer deltakelse på egne premisser i form av flere leker, aktiviteter samt å snakke mer om sine følelser. Gruppelederne opplevde at barna gikk gjennom en bevisstgjøringsprosess og slik fikk et mer nyansert bilde av egen livssituasjon, og fikk støtte om rett til eget barneliv.Konklusjonen er at samtalegruppen ga en overvekt av positive gevinster for barna. Det er uvisst om det kan gi dem noen varige strategier på lengre sikt. Å delta i samtalegruppen kan føre til selvstyrking og gi en høyere grad av følelse av sammenheng, både individuelt og kollektivt. Det forutsetter at voksne tilrettelegger for at barna kan fortsette å få vokse og utvikle seg.
Nøkkelord: Barn, empowerment, salutogenese, samtalegrupper, stigma,

Fulltekst/full text

It’s great to be together – Talk-therapy groups for children

The purpose of this study has been to gain more knowledge about how children of parents with mental health problems have experienced participation in a talk-therapy group. The creation of talk-therapy groups are part of a national priority. There are few similar studies and this study may thus be of help to fill the knowledge gaps and provide useful input and descriptions back to the practice field.We have produced data by using a focus group with seven children, and conducted two qualitative interviews with two group leaders. The data was analyzed with a background in the principles of Giorgi's phenomenological analysis.
Our results show that the children were pleased to participate in the talk therapy group, but they wanted more participation on their own terms in the form of multiple games, activities and to talk more about their own feelings. The group leaders felt that the children went through a process of increasing awareness, and that they got a more nuanced picture of their life situation, and was supported on their right to live their life as children.
The talk-therapy group gave a predominance of positive gains for the children. It is uncertain whether it can provide them some enduring strategies that are suitable for the children in the longer term. Participation in the talk-therapy group may promote empowerment and increase a sense of coherence both individually and collectively. This assumes that adults actively adapt for the children, so they can continue to grow and develop.
Keywords: Children, empowerment, salutogenesis, stigma, talk-therapy groups


Kjerstin Torsvik (kjerstintorsvik@hotmail.com) Renate Westervik(renatewestervik@hotmail.com)