Tante Ragna med mastergrad i Rock@Rullator

Tante Ragna fra humørbygda Lindås holdt en fantastisk tale til de nybakte mastergradskandidatene i samfunnsarbeid den 9. juni; om å ta mastergrad i Rock&Rullator, om hva som skjer når man brekker hofta og det ikke er et produktivt brudd, om å måtte arbeida for å bli frisk med å vaske og stelle alle sine medpasienter, om harde krav på sjukeheimen, og NAV som ringer på døra og forlanger at hun skal være i aktivitet. Om savnet av en god seng og skikkelig kvile. Vi lo så vi nesten ikke klarte å stå på beina. Tante Ragna hadde det dessverre så travelt at hun verken hadde tid til kaffi, kaka eller dram, så niesen til  tante Ragna, Inger Helen Midtgård, fikk med seg en rose og ekstra påfyll med dram.
Vi sender alle våre varmeste hilsener til tante Ragna, og håper hun har tida til en kaffitår neste gang hun dukker opp - for å ta PhD-grad, eller hilse til neste kull ferdige studenter.


Mer om markeringen på

Aktuelt fra Høgskolen i Bergen

Markering av de første 11 mastergradskandidater i samfunnsarbeid

9. juni 2010 markerer vi at 11 kandidater er ferdige med sine mastergrader i samfunnsarbeid. Vi gratulerer!

Kari Myklebust 2008 – Utestengt, isolert og baksnakket! Jenters skjulte mobbing i norske antimobbeprogrammer.

Monica Stadaas  og Christine Simonsen 2008 - Om gatemagasinet Megafon og samfunnsarbeid

Ingebjørg Træland Børsheim  2009 - Unge funksjonshemmede: Utdanning - en utfordring? Om hvordan unge funksjonshemmede erfarer sine muligheter og begrensninger for å fullføre videregående opplæring.

Ann Cecilie Hjelm 2009 - Reporter, kameramann og kollega. Synspunkter på deltagelse fortalt av medarbeidere med en utviklingshemming i TV-Glad.

Hilde Eliassen  2010 – Forening og forandring? Betydningen av deltakelse i innvandrerorganisasjoner for kvinner

Anne Britt Runhovde Skår 2010 – Det er akkurat slik det er! Fra gjenkjennelse til sosial fellesskap. Om betydningen av behandlingsopphold for personer med multippel sclerose

Bodil Berg Kristensen 2010 - Samhandling – og muligheter? Betydning av deltakelse og identitet i pasientorganisasjonen for personer med multippel sklerose

Bodil Molander Dale 2010 - Deltakelse og fellesskap. Foreldres erfaringer i interesseorganisasjonen Ups&Downs

Renate Westervik og Kjerstin Torsvik 2010 - Det er kjekt å være sammen! Om samtalegrupper med barn

Batteriet Vest-Norge har flyttet til Kong Oscarsgate 26

Batteriet er et ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Målet med Batteriet er å gjøre organisasjoner synlige og slagkraftige i kampen mot fattigdom og sosial ekskludering. Navnet Batteriet signaliserer at mennesker skal oppleve å ha mer energi når de går enn da de kom. Det skal være en møteplass for diskusjon, gjensidig læring og inspirasjon.Batteriet Vest-Norge inviteter til åpning av sine nye lokaler med velkomst taler, historier fra brukerorganisasjoner, informasjon om 2010: 

Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering, det blir lunsj og kulturelt innslag. På denne dagen ønsker vi å synliggjøre hva Batteriet står for og hvordan det kan bistå brukerorganisasjoner og enkelt individer som ønsker å lage aksjoner eller starte opp egne organisasjoner. Dette er også en god anledning å knytte nettverk. 

Brunsj med Batteriet i Oslo 30.april 2010

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

Husbanken Oslos morgenmøte 29. april 2010: Samfunnsarbeid på bergensk

Gunn Indrevær og Tobba Sudmann hadde innlegg på Husbankens morgenmøte i Oslo. Husbanken laget et flott oppslag i nyhetsbrevet sitt. I nyhetsbrevet er det lenker til våre presentasjoner.

 Både Tobba og Gunn snakket om deltakelse som en forutsetning for deltakelse. Gunn var særlig opptatt av deltakerkompetanse, og hvilke ressusser og utfordringer en bydel med beboere fra nesten 130 land står overfor.

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

Latterlige pinligheter

Therkildsen Sudmann har skrevet en artikkel i Replikk - tverrfaglig tidsskrift for akademia og kunst. Vår 2010 utgaven har humor som tema. Ingressen går slik:
Som oftest anstrenger vi oss for å imøtekomme de forventninger andre har til oss, og bidrar dermed til at sosialt liv foregår noenlunde smidig. Men, vi lykkes ikke alltid med å gjøre det som forventes, eller med å framstille oss selv slik vi ønsker. Disse situasjonene oppleves ofte som pinlige for den det gjelder, men kan være ustyrtelig morsomme for dem som ser på eller får situasjonene gjenfortalt. I helsesektoren oppstår mange pinlige situasjoner som gir grunnlag for mye latter, humor og vitsing. Undertøy, hygiene, legghår eller kroniske smerter kan være latterlig pinlig. Hvordan kan det ha seg at sosialt liv henger sammen når det er så mye pinlighet og latter?

Det er mange spenstige og spennende bidrag i ulike sjangre; tekst og bilder. Tidsskriftet er tilgjengelig på Studia og på biliotekene. Sjekk Replikk på nett.

Det uferdige - anvedt drama i den totale institusjon

Marianne Nødtvedt Nilsen har skrevet mastergradsoppgave i dramapedagogikk om fengsel bak murene.

Utgangspunktet for studien er egen praksis med Teater Bak Murene (TBM) i Bergen fengsel. Studiens intensjon er å bidra til viten og innsikt i feltet anvendt drama i fengsel og bidra til det kulturpolitiske spørsmålet knyttet til innsattes tilbud i norske fengsler. Problemstillingen omhandler hvordan anvendt drama kan fungere som dannelsesideal i den totale institusjon. Studien har anvendt en pluralistisk tilnærming for å forstå kompleksiteten TBM sin praksis befinner seg i. Utvalget av ulike teoriposisjoner bidrar til å drøfte hvilke teorier praksis er styrt av og hvordan praksis forstås. Studien er delt inn i fire deler. Første del redegjør for studiens bakgrunn, problemstilling, intensjon og metodebruk. Metodene som har blitt brukt i studien er kvalitativ forskning, induksjon, kasus og reflektert praktiker. Dette medfører at praksis åpner opp for ulike problemstillinger, og at studien går fra de spesifikke eksempler praksis skriver frem til det mer generelle. Studiens andre del redegjør og problematiserer for den totale institusjons kompleksitet og fremskriver mulighetsbetingelser for anvendt drama. De ulike teoriene åpner opp for institusjonens kompleksitet, utfordringer, og hvilket iakttakelsesperspektiv på institusjonen som gjør seg gjeldende for resten av studien. Til sammen utgjør dette et innblikk i den ramme som TBM befinner seg i. Studiens tredje del redegjør og problematiserer anvendt drama om dannelsesideal. Gjennom et utvalg av teorier kan anvendt drama leses som dannelsesideal i det hyperkomplekse samfunn, og derigjennom den totale institusjon. Studien foretar en gjenlesning av de klassiske dannelsesidealer for å undersøke hvilke dannelsesidealer TBM bruker i sin praksis. Teoriposisjonene muliggjør en iakttakelse av anvendt drama som dannelsesideal i institusjonen. Endelig tar studiens fjerde del for seg praksis og fungerer som studiens operative og drøftende del. Avslutningsvis blir TBM drøftet som dannelsesideal for den totale institusjon.
Oppgaven kan lese i fulltekst på BORA
Kontak Marianne på marianne.nodtvedt@gmail.com