Naboskap i utsatte boområder

Anne Line Grimen har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om lokalsamfunn og samfunnsarbeid.

Nabolagets inkluderende kapasitet påvirkes av spenningsfeltet mellom et svekket grunnlag for sosiale bånd i lokalsamfunnet, og økte forventninger til nabolag som integrerende arena. Med utgangspunkt i et sosialt og kulturelt sammensatt boområde på Slettebakken har jeg intervjuet syv aktive representanter for beboerne om deres erfaringer med eget bomiljø. Studien etterspør beboerrepresentantenes opplevelse av egen rolle i boområdet, samt hvordan de bidrar til inkludering i nabolaget.

Hensikten med studien er å utforske dette bomiljøets kapasitet som arena for integrasjon av vanskeligstilte grupper, og beboernes muligheter til å kunne skape et støttende fellesskap for seg og sine naboer.

Begrepene empowerment og sosial kapital er valgt som analytiske verktøy i studien.

Narrativ tilnærming med kvalitativ intervjuundersøkelse vektlegger beboernes egne fortellinger om hverdagsliv i boområdet. Denne tilnærmingen ga en rekke små fortellinger med innblikk i holdninger og handlingsmønstre hos representantene. Den ga også omriss av to større og høyst ulike fortellinger. Den ene handler om et ”annerledesland” med spennende kulturmøter der sterke personligheter verner om lokalt fellesskap. Den andre handler om et sterkt ytre press med omveltninger og store belastninger som er i ferd med å ta kontrollen ut av hendene på dem som forvalter det sosiale limet i området.

Funnene viser at kontaktpersonene bygger opp god handlingskompetanse og støttende sosiale nettverk både på egen og bomiljøets vegne. De viser også tydelig at kontaktpersonene trenger bedre rammevilkår for å kunne ivareta denne funksjonen.

Fra passiv mottater til aktiv deltaker. En feltstudie i mobilisering av egenmakt gjennom kollektiv dialog

Berit Iversen har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om sosialtjenesten
(burl.ives@bkkfiber.no).

Undersøkelsen baserer seg på feltarbeid innen sosialtjenesten i en bydel i Bergen kommune.

Fokus dreier seg rundt deltakernes erfaringer om det å være avhengig av ytelser fra sosialtjenesten og kaster lys over deltakelse, empowerment og handlingsrom sett fra deltakernes eget perspektiv. Kan samfunnsarbeid som arbeidsmåte bidra til å styrke/øke opplevd egenmakt for enkeltpersoner og grupper i sosialtjenesten, og hvorledes kan dette i så fall gjennomføres i praksis?

Studien er et feltarbeid som viser hvordan deltakernes livsvilkår; økonomi, bosted, arbeidsledighet og samfunnsnormer påvirker og setter ramme for handling og slik også begrenser handlingsrommet. Det ujevne maktforholdet som finnes mellom ansatt og bruker viser hvordan maktutøvelse er med å påvirke dette handlingsrommet. Mulighet til å påvirke egen situasjon kan styrkes gjennom empowermentarbeid hvor den ansatte ”avgir makt” for slik å åpne for deltakelse i en endringsprosess.

Dataanalysen avdekker ulike faktorer som viste å virke inn på deltakernes handlingsevner og mulige handlingsrom. Når deltakerne selv får anledning til å skape sitt handlingsrom styrkes handlingsevnen. Gjennom aktiviteter i fellesskap finner den enkelte deltaker styrke og håp for fremtiden. Dialog fører til at deltakerne får belyst sin situasjon og delt sine erfaringer, og fokus blir flyttet fra individnivå til barrierer på systemnivå.

Aktivitet og tiltak bør utformes sammen med deltakerne. Dette krever tillit til at deltakerne selv vet hva som skal til for å bedre sin situasjon. Respekt, tillit og tid til å bygge relasjoner gir deltakerne håp og bidrar til å skape nettverk og bygge sosial kapital.

Nøkkelord: Fellesskap, bevisstgjøring, dialog, verdighet og handling.

Det sosiale livet. Betingelser og barrierer for deltakelse i en sykehjemsavdeling

Ingrid Thorkildsen har skrevet om samfunnsarbeid og sykehjemsbeboere.

Denne mastergradsoppgaven i samfunnsarbeid er basert på en hermeneutisk tilnærming med deltagende observasjoner på en sykehjemsavdeling. Prosjektet har til hensikt å få kunnskap om hverdagens sosiale liv på et sykehjem. Jeg har jeg hatt fokus på beboeres kommunikasjon og samhandling, og på deres betingelser og barrierer for deltakelses i gjøremål.

Bakgrunnen for prosjektet er at det har vært lite fokus på det sosiale livet i sykehjem. Det er forsket mye på sykehjemsbeboeren helse og livskvalitet, men lite om hvordan det sosiale livet for beboeren er.

Hensikten med studien har vært å få mer kunnskap om beboernes egne opplevelser og en kartlegging av hvordan beboere danner fellesskap og allianser, fra et samfunnsarbeidsperspektiv. Funnene er utledet av hovedobservasjonene knyttet til hvordan den sosiale orden på sykehjemmet.

Mine funn viser at beboerne danner små allianser og er generelt opptatt av å ha et godt forhold til sine medbeboere. Samtidig viser den at det ikke alltid foreligger betingelser for deltakelse i gjøremål.

Drøfting dreier seg om det er grunnlag for samfunnsarbeid i sykehjem. På bakgrunn av det jeg har observert, finner jeg tegn på at beboerne grupperer seg og finner fellesskap med dem som de passer sammen med. Større felleskapsfølelse for gruppebeboere som helhet så jeg lite til. Likevel ser jeg samfunnsarbeid som en metode for å gi beboere mulighet til aktiv deltakelse og medvirkning, slik stortingsmelding nr 25, om mening, mestring og muligheter legger opp til.

Nøkkelord: kommunikasjon, samhandling, sosial støtte, sosial orden, hverdagsliv, myndiggjøring, innflytelse, sykehjemsbeboer

Kunnskap, deltakelse og mestring. Minoritetsspråklige gutters erfaringer i forhold til gjennomføring av videregående skole

Forfatter: Gunn Indrevær

Forskning viser at utdanning er viktig i forhold til muligheter for arbeid, god helse og samfunnsdeltakelse generelt. Minoritetsspråklige gutter er, i følge statistikken, en gruppen som ofte slutter på videregående skole eller fullfører uten å bestå.

Hensikten med denne studien er å få kunnskaper om minoritetsspråklige gutters tanker og erfaringer om hva som hemmer og fremmer deres gjennomføring av videregående skole. Studien er basert på kvalitativ metode.

Det ble gjennomført to fokusgruppe med fire gutter i hver gruppe.

Hovedfunnene fra fokusgruppesamtalene: Guttene er tydelige på at utdanning er viktig og at de går på skole for å lære. De peker på at for å lykkes i videregående skole må de få med seg nødvendige kunnskaper fra barne- og ungdomsskolen. Hver enkelt elev må få den hjelp han trenger for å følge med i undervisningen, noe som betyr ulik hjelp utfra hvordan den enkelte lærer best. Foreldre er viktige for å motivere til skolearbeid, og lærerne må samarbeide med foreldrene. Respekt og deltakelse er viktig for å motivasjon. God relasjonen mellom lærer og elev er svært viktig, læreren må vise at hun/han bryr seg om eleven. Guttene har erfart at det stilles lavere forventninger til minoritetsspråklig elever og deres foreldre, noe de er kritiske til. Flere lærere med flerkulturell bakgrunn bør ansettes på skolene.

Nøkkelord:

”Dialog og mestringsfølelse, få delta og komme på toppen av bølgen.”

Master's thesis in Community Work:

Knowledge, participation and achievement. Minority boys' experiences in relation to the implementation of high school

Author: Gunn Indrevær

Research shows that education is important in relation to opportunities for employment, good health and participation in society in general. Linguistic minority boys, according to statistics, a group that often end in high school or complete without the pass.

The purpose of this study is to gain knowledge of minority boys' thoughts and experiences on what inhibits and promotes their completion of high school. The study is based on qualitative methods.

It was conducted two focus groups of four boys in each group.

The main findings from focus group discussions: The boys made it clear that education is important and that they go to school to learn. They point out that to succeed in high school, they must get the necessary knowledge from primary and secondary school. Each student must get the help he needs to follow the instruction, which means using different based on how the individual learns best. Parents are important to motivate schoolwork, and teachers must collaborate with parents. Respect and participation is important for motivation. Good relationship between teacher and pupil is very important, the teacher must show that he / she cares about the student. The boys have learned that there are lower expectations for minority students and their parents, they are critical of. More teachers with a multicultural background should be appointed in schools.

Key words:

Fontenehuset i Bergen - en rehabiliteringstilnærming for mennesker med psykiske lidelser

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid
Katrine Vidme

Bakgrunn: Forskning viser at omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og at dette for mange kan medføre alvorlige konsekvenser, blant annet med tanke på tilknytning til arbeidsmarkedet. Fontenehuset i Bergen er en privat stiftelse som tilbyr rehabilitering for mennesker med psykiske lidelser, etter en internasjonal klubbhusmodell. Modellen kjennetegnes ved å være arbeidsrelatert, basert på gjensidig medvirkning mellom medarbeidere og medlemmer. Medlemskapet er frivillig, gratis og uten tidsbegrensning.
Formål: Med mitt forskningsarbeid ønsker jeg å vise hvordan medlemmene og medarbeidere ved Fontenehuset i Bergen opplever klubbhusmodellens tilnærming til rehabilitering, samt se hvilke likheter og forskjeller det er mellom Fontenehuset i Bergens rehabiliteringspraksis og samfunnsarbeid.
Metode: Det empiriske materialet er innsamlet gjennom individuelle forskningsintervjuer av 7 medlemmer og et intervju av en fokusgruppe bestående medarbeiderne. Data er analysert ved hjelp av den fenomenologiske og den hermeneutiske orienteringen.
Konklusjon: Fontenehusets rehabiliteringspraksis oppleves som positivt av både medlemmene og medarbeiderne. Det er en rekke likheter mellom Fontenehuset i Bergen og samfunnsarbeid, og en kan kjenne igjen mange av samfunnsarbeidets holdninger og verdier. Av forskjeller er Fontenehusets individrettete fokus det mest fremtredende.
Nøkkelord: Fellesskap, rehabilitering, medvirkning, empowerment, sosial kompetanse.

H.C Andersens fortelling om "Den stygge andungen" er et eventyr. Men det er også en historie om å bli forlatt, forstøtt og utestengt.

Fountain House in Bergen - a rehabilitation approach for people with mental illness
Author: Katrine Vidme
Background: Research shows that about half of the Norwegian population will suffer from a mental illness during their lifetime, which for many might lead to serious consequences, including with respect to labor market status. Fountain House in Bergen is a private foundation providing rehabilitation according to an international clubhouse model for people with mental illness. The model is characterized by being work-related, based on mutual cooperation between employees and members. Membership is voluntary, free and without time limit.
Purpose: With my research, I want to show how the members and staff of the Fountain House in Bergen experience the clubhouse model approach to rehabilitation, and explore similarities and differences between their rehabilitation practice and community work.
Material and methodology: Empirical data collected through individual research interviews with seven members and an interview of a focus group comprising staff. The data was analyzed based on a phenomenological and hermeneutic orientation.
Conclusions: The Fountain House rehabilitation practice is perceived as positive by members and staff. There are a number of similarities between Fountain House in Bergen and community work, and one can recognize many equal attitudes and values. Regarding differences is the individual directed approach at the Fountain House the most prominent.
Key words: Community, rehabilitation, participation, empowerment, social competence.

Seminar om forskningsblogging tirsdag 12. okotber kl 10.00

Vi inviterer egne mastergradsstudenter og andre interesserte til et seminar om blogging i forhold til forskning; som metode, som analyse, som formidling, som kommunikasjon med forskersamfunnet eller allmenheten. Jon Hoem innleder til diskusjon. Sjekk masterstudentene Tove Klepsvik/Saman, Agnese Sila/Agenesblogg og Heidi Marie Sperre/FruFly sin blogger. Klikk på blogglisten til høyre.

Jon Hoem nye bok burde også være av interesse: Tekst2Null.

Vel møtt på rom 233 på Studiested Nordnes, Haugeveien 28, kl 10.00.

Vi gjorde alt sjøl! Samfunnsarbeid i Trondheim 1983-1990

Hilde Vold har levert mastergradsioppgave om områdeløft og samfunnsarbeid i Trondheim på 80-tallet.
I en tid hvor avstanden i levekår mellom folk blir større og hvor grupper som har e dårligste levekårene opplever forverring i forhold til flertallet, trenger vi økt kunnskap om hva som motvirker menneskers følelse av maktesløshet. Vi trenger økt kunnskap om arbeidsformer som setter problemer manifistert på individnivå, inn i en samfunnsmessig sammenheng, og dette gir samfunnsarbeid ny aktualitet. Som en av tre samfunnsarbeidere, jobbet jeg i et prosjekt i bydelen Søbstadmyra i Trondheim i årene 1984-1990. Studien er avgrenset til de to første årene av prosjektperioden, og hensikten med studien er å få innsikt i samfunnsarbeid som sosialfaglig metode. På Søbstadmyra klarte en ungdomsgruppe å løse problemet med manglende fritidstilbud i bydelen. Ungdommene organiserte seg i Ungdomskomiteen, og da fritidsklubben for alle mellom 7-20 år åpnet, kunne ungdommene se tilbake på to års kollektiv planinnsats. Hvordan klarte ungdommene å nå sitt mål? Hva skjedde underveis, og hva innebar min rolle? Gjennom en narrativ analyse identifiseres betydningsfulle hendelser og situasjoner som kan gi en retrospektiv forklaring på det som skjedde. Analysen er basert på skriftlig materiell og egne erfaringer. Samfunnsarbeids teori danner en ramme for analysen. Funnene presenteres i form av en fortelling som viser at arbeidsprosessen frigjorde en rekke ressurser hos deltakerne, og at rollen som katalysator var både mangesidig og sammensatt. Fortellingen om Ungdomskomiteen er en fortelling om samfunnsarbeid; om empowermentprosesser i praksis. I det videre bør alle som er utøvende amfunnsarbeidere oppfordres til å forske på egen yrkespraksis. Dette for å videreutvikle kunnskap og kompetanse om samfunnsarbeid som arbeidsform.
Se Søbstadmyra i dag


”We did it all ourselves!” Community work in Trondheim 1983 - 1990

With the gap between the standard of living in the population increasing and with those least privileged experiencing a steady deterioration compared with the majority we need increased knowledge about approaches that can counteract the feeling of powerlessness. We also need knowledge and better tools to translate the problems manifested on an individual level to the wider context of the community. This will again place community work in a central position. As one of three community workers I was employed in the project in the suburb of Søbstadmyra in Trondheim during the years 1984 – 1990. The study is limited to the first two years of the project and the purpose of the research is to gain insight into community work as a method in social work. In Søbstadmyra a group of young people managed to do something about the shortage of leisure activities in the area. The young people established a Youth Committee and when the Youth Club opened for everybody between the ages of 7 – 20 years, they could look back on two years of collective planning effort. How did the young people achieve their goal? What happened during the planning period and what was my role? With the aid of narrative analysis, significant incidents and situations are identified to give a retrospective explanation. The analysis is based on written material and own experiences, while theories of community work constitute the framework. The finds are presented through stories, which will show how the process released considerable resources in the participants. It also shows that the role as catalyst was many sided and complex. The story about the Youth Committee is a story about community work; about the processes of empowerment in practice. A message to emerge is also that practicing community workers need to study their own practice to enable the further development of knowledge and competence in community work as method.

Kollektivt selvmord som samfunnsarbeid

Arto Paasilinnas bok 'Kollektivt selvmord' er en burlesk kommedie og en fortelling om samfunnsarbeid; om å ta ansvar for sine medmennesker, om at sammen får vi til mer enn hver for oss, og om hvordan kollektiv handling kan bidra til sosial endring. Selv om den store planen i fortellingen går ut på et kollektivt selvmord bidrar den kollektive innsatsen til å stimulere kritisk tenking, solidaritet, samarbeid og utforskning av nye samværsformer som skaper sosial endring. Fortellingen famner om svært mange sider ved samfunnsarbeid, og illustrerer nøkkelbegreper og kjernefenomner i samfunnsarbeid på måter som overgår fagliteratur på området. Kollektiv handling er felles innsats for en felles interesse eller sak.  De forutsetter at folk oppdager hverandre, helt bokstavelig og i overført betydning, at de snakker sammen, og utarbeider en visjon om et bedre alternativ enn dagens situasjon. For å klare å gjennomføre det kollektive selvmordet må de mobiliserer og rekrutterer mange - ellers blir det ingen grand finale, eller noe kollektivt selvmord. Samfunnsarbeid handler også om å mobilisere ressurser, og selvmordskandidatenes kreativitet i så henseende er inspirerende lesning; de mobiliserer menneskelige ressurser, såvel som økonomiske og matrielle (blant annet en luksus turistbuss) for å til den ønskede sosiale endring - felles selvmord. Som godt samfunnsarbeid fører hele prosjektet til styrking av både fellesskapet og enkeltindividene, og det store selvmordet blir ikke noe av. Samfunnsarbeid er kollektiv innsats for å bedre betingelser for sosial deltakelse - hvilket denne boken til fulle beskriver. 
Boken anbefalles alle som er opptatt av samfunsarbeid og kollektiv handling, og settes på leselisten til våre studenter!
Den er å få kjøpt i alle nettbokhandler og i vanlige bokhandler.
God lesning!

Tante Ragna med mastergrad i Rock@Rullator

Tante Ragna fra humørbygda Lindås holdt en fantastisk tale til de nybakte mastergradskandidatene i samfunnsarbeid den 9. juni; om å ta mastergrad i Rock&Rullator, om hva som skjer når man brekker hofta og det ikke er et produktivt brudd, om å måtte arbeida for å bli frisk med å vaske og stelle alle sine medpasienter, om harde krav på sjukeheimen, og NAV som ringer på døra og forlanger at hun skal være i aktivitet. Om savnet av en god seng og skikkelig kvile. Vi lo så vi nesten ikke klarte å stå på beina. Tante Ragna hadde det dessverre så travelt at hun verken hadde tid til kaffi, kaka eller dram, så niesen til  tante Ragna, Inger Helen Midtgård, fikk med seg en rose og ekstra påfyll med dram.
Vi sender alle våre varmeste hilsener til tante Ragna, og håper hun har tida til en kaffitår neste gang hun dukker opp - for å ta PhD-grad, eller hilse til neste kull ferdige studenter.


Mer om markeringen på

Aktuelt fra Høgskolen i Bergen

Markering av de første 11 mastergradskandidater i samfunnsarbeid

9. juni 2010 markerer vi at 11 kandidater er ferdige med sine mastergrader i samfunnsarbeid. Vi gratulerer!

Kari Myklebust 2008 – Utestengt, isolert og baksnakket! Jenters skjulte mobbing i norske antimobbeprogrammer.

Monica Stadaas  og Christine Simonsen 2008 - Om gatemagasinet Megafon og samfunnsarbeid

Ingebjørg Træland Børsheim  2009 - Unge funksjonshemmede: Utdanning - en utfordring? Om hvordan unge funksjonshemmede erfarer sine muligheter og begrensninger for å fullføre videregående opplæring.

Ann Cecilie Hjelm 2009 - Reporter, kameramann og kollega. Synspunkter på deltagelse fortalt av medarbeidere med en utviklingshemming i TV-Glad.

Hilde Eliassen  2010 – Forening og forandring? Betydningen av deltakelse i innvandrerorganisasjoner for kvinner

Anne Britt Runhovde Skår 2010 – Det er akkurat slik det er! Fra gjenkjennelse til sosial fellesskap. Om betydningen av behandlingsopphold for personer med multippel sclerose

Bodil Berg Kristensen 2010 - Samhandling – og muligheter? Betydning av deltakelse og identitet i pasientorganisasjonen for personer med multippel sklerose

Bodil Molander Dale 2010 - Deltakelse og fellesskap. Foreldres erfaringer i interesseorganisasjonen Ups&Downs

Renate Westervik og Kjerstin Torsvik 2010 - Det er kjekt å være sammen! Om samtalegrupper med barn

Batteriet Vest-Norge har flyttet til Kong Oscarsgate 26

Batteriet er et ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Målet med Batteriet er å gjøre organisasjoner synlige og slagkraftige i kampen mot fattigdom og sosial ekskludering. Navnet Batteriet signaliserer at mennesker skal oppleve å ha mer energi når de går enn da de kom. Det skal være en møteplass for diskusjon, gjensidig læring og inspirasjon.Batteriet Vest-Norge inviteter til åpning av sine nye lokaler med velkomst taler, historier fra brukerorganisasjoner, informasjon om 2010: 

Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering, det blir lunsj og kulturelt innslag. På denne dagen ønsker vi å synliggjøre hva Batteriet står for og hvordan det kan bistå brukerorganisasjoner og enkelt individer som ønsker å lage aksjoner eller starte opp egne organisasjoner. Dette er også en god anledning å knytte nettverk. 

Brunsj med Batteriet i Oslo 30.april 2010

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

Husbanken Oslos morgenmøte 29. april 2010: Samfunnsarbeid på bergensk

Gunn Indrevær og Tobba Sudmann hadde innlegg på Husbankens morgenmøte i Oslo. Husbanken laget et flott oppslag i nyhetsbrevet sitt. I nyhetsbrevet er det lenker til våre presentasjoner.

 Både Tobba og Gunn snakket om deltakelse som en forutsetning for deltakelse. Gunn var særlig opptatt av deltakerkompetanse, og hvilke ressusser og utfordringer en bydel med beboere fra nesten 130 land står overfor.

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.

Latterlige pinligheter

Therkildsen Sudmann har skrevet en artikkel i Replikk - tverrfaglig tidsskrift for akademia og kunst. Vår 2010 utgaven har humor som tema. Ingressen går slik:
Som oftest anstrenger vi oss for å imøtekomme de forventninger andre har til oss, og bidrar dermed til at sosialt liv foregår noenlunde smidig. Men, vi lykkes ikke alltid med å gjøre det som forventes, eller med å framstille oss selv slik vi ønsker. Disse situasjonene oppleves ofte som pinlige for den det gjelder, men kan være ustyrtelig morsomme for dem som ser på eller får situasjonene gjenfortalt. I helsesektoren oppstår mange pinlige situasjoner som gir grunnlag for mye latter, humor og vitsing. Undertøy, hygiene, legghår eller kroniske smerter kan være latterlig pinlig. Hvordan kan det ha seg at sosialt liv henger sammen når det er så mye pinlighet og latter?

Det er mange spenstige og spennende bidrag i ulike sjangre; tekst og bilder. Tidsskriftet er tilgjengelig på Studia og på biliotekene. Sjekk Replikk på nett.

Det uferdige - anvedt drama i den totale institusjon

Marianne Nødtvedt Nilsen har skrevet mastergradsoppgave i dramapedagogikk om fengsel bak murene.

Utgangspunktet for studien er egen praksis med Teater Bak Murene (TBM) i Bergen fengsel. Studiens intensjon er å bidra til viten og innsikt i feltet anvendt drama i fengsel og bidra til det kulturpolitiske spørsmålet knyttet til innsattes tilbud i norske fengsler. Problemstillingen omhandler hvordan anvendt drama kan fungere som dannelsesideal i den totale institusjon. Studien har anvendt en pluralistisk tilnærming for å forstå kompleksiteten TBM sin praksis befinner seg i. Utvalget av ulike teoriposisjoner bidrar til å drøfte hvilke teorier praksis er styrt av og hvordan praksis forstås. Studien er delt inn i fire deler. Første del redegjør for studiens bakgrunn, problemstilling, intensjon og metodebruk. Metodene som har blitt brukt i studien er kvalitativ forskning, induksjon, kasus og reflektert praktiker. Dette medfører at praksis åpner opp for ulike problemstillinger, og at studien går fra de spesifikke eksempler praksis skriver frem til det mer generelle. Studiens andre del redegjør og problematiserer for den totale institusjons kompleksitet og fremskriver mulighetsbetingelser for anvendt drama. De ulike teoriene åpner opp for institusjonens kompleksitet, utfordringer, og hvilket iakttakelsesperspektiv på institusjonen som gjør seg gjeldende for resten av studien. Til sammen utgjør dette et innblikk i den ramme som TBM befinner seg i. Studiens tredje del redegjør og problematiserer anvendt drama om dannelsesideal. Gjennom et utvalg av teorier kan anvendt drama leses som dannelsesideal i det hyperkomplekse samfunn, og derigjennom den totale institusjon. Studien foretar en gjenlesning av de klassiske dannelsesidealer for å undersøke hvilke dannelsesidealer TBM bruker i sin praksis. Teoriposisjonene muliggjør en iakttakelse av anvendt drama som dannelsesideal i institusjonen. Endelig tar studiens fjerde del for seg praksis og fungerer som studiens operative og drøftende del. Avslutningsvis blir TBM drøftet som dannelsesideal for den totale institusjon.
Oppgaven kan lese i fulltekst på BORA
Kontak Marianne på marianne.nodtvedt@gmail.com

"Det er akkurat slik det er! Fra gjenkjennelse til sosial fellesskap

Anne Brit Runhovde Skår har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om betydning av behandlingsopphold for personer med multippel sclerose 

Bakgrunn: Grunnlaget for samfunnsarbeid er at aktøren selv har kunnskap og kompetanse til å sette sin egen situasjon i en meningsfull kollektiv sammenheng, et nøkkelbegrep er sosial deltakelse. Gjennom sosial deltakelse skapes det muligheter for å danne sosiale fellesskap og sosial kapitel. Personer med MS opplever i stor grad stigmatisering og sosial eksklusjon etter hvert som funksjonshemmingen blir synlig. Behandlingsopphold er en arena med primært et individuelt fokus på å bedre og holde vedlikeholde fysisk funksjoner. I 2006 og 2007 ble det gjennomført en vitenskapelig undersøkelse for å måle effekten av behandlingsopphold i temperert klima. Det var pasienter med multippel sklerose (MS), med nedsatt fysisk funksjonsevne som deltok. Det er i liten grad fokusert på betydningen av sosial deltakelse på behandlingsopphold. Målet med denne oppgaven er å se hvilken betydning behandlingsopphold har for personer med MS, utover en fysisk bedring. Skaper deltakelse på behandlingsopphold en merverdi? Metoden: Empirien er samlet inn gjennom to fokusgruppesamtaler med personer med MS. Det er brukt en semistrukturert intervjuguide. Analysen av de transkriberte fokusgruppesamtalene tar utgangspunkt i en ad hoc meningsgenererende metode. Funnene blir diskutert opp mot teori om identitet, funksjonsnedsettelse, deltakelse og sosial kapital. Funn: Deltakelse på behandlingsopphold skaper sosiale fellesskap der det deles erfaringer og videreformidles opplevelser. Deltakelse i sosiale fellesskap gir en viktig anerkjennelse av den enkelte som person. De sosiale fellesskapene varer ved etter hjemkomsten og gir muligheter for økt deltakelse i lokalsamfunnet etter hjemkomsten.

"This is how it is"- The value of sharing, generates community

Background: The foundation of community work is that the participants have adequate knowledge and competence to put their own situation in a meaningful, collective context. A key phrase here is social participation. Through social participation, opportunities are made for creating social communities and social capital. Persons with MS often experience increasing stigmatization and social exclusion as their handicap becomes more visible. Rehabilitation is an arena where the primary, individual focus is to improve and maintain physical functions. A scientific experiment was conducted in 2006 and 2007 where the effects of rehabilitation in temperate climate were measured. The participants were patients with multiple sclerosis (MS) with reduced physical functionality. In the literature there is less focus on the significance of social participation at treatment stays. The goal of this thesis is to examine what significance treatment stays have for persons suffering from MS, in addition to physical improvement. Does treatment stay participation create an added value? Method: The empirical data was collected through focus group conversations with persons suffering from MS. I used a semi-structured interview guide. The analysis of the transcribed focus group conversations is based on an ad hoc meaning generating method. The findings are discussed in relation to theories about identity, reduction in functionality, participation and social capital. Findings: Treatment stay participation creates social communities where participants can share experiences and communicate their feelings. Participation in social communities provides the individual person with important social recognition. The social communities continues after returning home and they give participants opportunities for increased participation in their local communities.

Kontakt anne.skar@gmail.com

”Deltakelse og fellesskap”Foreldres erfaringer i interesseorganisasjonen Ups&Downs

Bodil Molander Dale har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om foreldres erfaringer med foreningen Ups&Downs våren 2010

Bakgrunn: Samfunnsarbeid handler om å ta ansvar for hverandre, og er blitt omtalt som kollektiv handling og endringsarbeid. Interesseorganisasjonen Ups&Downs ble stiftet av noen foreldre i Oslo 1989. Fellesskapet – kollektivet, er skapt av foreldre til foreldre, barn og familier. Studiens hensikt var å få kunnskap om foreldrenes medlemskap i en interesseorganisasjon. Gjennom studien ble fokus rettet på foreldres erfaringer av medlemskapet og deres sosiale deltakelse. Metoden som er brukt, er kvalitative fokusgruppesamtaler. En semi-strukturert intervjuguide var utgangspunkt for samtalene. Et strategisk utvalg av foreldre ble satt sammen til to fokusgrupper. Til sammen 7 foreldre deltok, 5 mødre og 2 fedre. Ved å ha et hermeneutisk perspektiv på samtalene mener jeg å ha åpnet for å få svar på mine forskningsspørsmål. Funn: Foreldre har skapt et fellesskap for seg selv, barna og familien. Foreldre forteller at medlemskapet utvikler vennskap og gir identitetsfølelse, og at de betrakter medlemskapet som noe langvarig. Foreldre deltar aktivt i fellesskapet ved å dele erfaringer og kunnskap. Interesseorganisasjonen har karakteren av en sosial møteplass, som de kan oppsøke ved behov. Fellesskapet i Ups&Downs gir medlemmene en plattform, med muligheter for sosial deltakelse innenfor de betingelser, som samfunnet til enhver tid gir. Kunnskap fra denne studien vil kunne være med på å endre innhold i undervisnings-planer ved utdanning av jordmorstudenter. Diskursen kan ta en ny vei.

“Participation and Community” Parents’Experiences in Interest Group Ups&Downs

Background: The interest group Ups&Downs was founded by parents in Oslo in 1989. The community of interest is created by parents for parents, children and families. The aim of this study was to gain knowledge about how parents of children with Down syndrome, experienced their membership in the interest group Ups&Downs. Method: The empirical data were produced in focus groups with a semi-structured interview guide as a base of the conversations. Two focus groups were conducted with a total of seven parents, five women and two men, all from the interest group. Ups&Downs. The conversations were based on the parents´ experiences and challenges in meeting the community. By having a hermeneutical approach to the interviews, I propose that I have achieved relevant answers to my objective. Findings: Parents have created a community of shared experiences for themselves, their children and their families. Parents express that the membership creates friendship and provides one with a feeling of identity. They also see the membership as long-term. Parents actively participate in the community Ups&Downs by sharing experiences and knowledge. The interest group is characterized as a social meeting place, which they can seek out when needed. The companionship in Ups&Downs gives the members a platform with possibilities of social interaction within the constraints depicted by the society. Knowledge proposals: The parents in this study have showed experiences of value. The findings should be implemented in the education of midwives. Consequently, the curricula should be changed accordingly.

Kontakt bmd@hib.no

“Interaction – and possibilities?” The significances of participation and identity in patient organization for persons with multiple sclerosis

Bodil Margrethe Berg Kristensen har skrevet mastergradsoppgave om betydning av deltakelse i MS-foreningen

Background and purpose: A central part of community work is contributing to processes that create opportunities for change and opportunities for participation on a collective level. The concern of this study has been to increase knowledge about the importance of participation and identity in patient organizations for persons with multiple sclerosis (MS). Voluntary organizations, such as the patient’s organization, are important arena for participation in the Norwegian society. The patient’s organization MS – the association is a voluntary, ideal political, special interest organization under the umbrella organization of the Norwegian Federation of Organizations of Disabled People (FFO). Persons with the chronic disease multiple sclerosis (MS), who have chosen to join the MS-association have also chosen to participate in a collective. What it means for them to participate on such an arena is what the study enlightens. Method: This thesis is qualitatively designed within a sociological and hermeneutical research tradition. I have carried out two conversations with focus groups made up from persons with MS who are active members of the association. The method is in line with the ideology behind community work as it gives the participants opportunities for interaction as well as giving the research a voice. Findings: The participants in this study experience a sense of belonging, community and change in their life conditions as members of the MS-association. This may be a process all the way from having a chronic disease to the voluntary choice of taking on the identity as a participant in the organization. They are seen and heard within the organization. The MS-association is an arena and a structure for interaction. It encourages participation by creating identities and a sense of belonging, which leads to a sense of community. Ideas, and the opportunities for contributions from the bottom, influence the top of the organization at the same time as organization from the top may inspire the participants from below. It is a demand of knowledge about participation in disability research, for what this study can be a contribution.


”Samhandling – og muligheter?” Betydning av deltakelse og identitet i pasientorganisasjonen for personer med multippel sklerose

Bakgrunn og formål: Sentralt i samfunnsarbeid er det å bidra til prosesser som skaper muligheter for endring og rom for deltakelse på kollektivt nivå. Formålet med studien har vært å få mer kunnskap om betydning av deltakelse og identitet i pasientorganisasjonen for personer med multippel sklerose (MS). Frivillige organisasjoner er en viktig arena for deltakelse i det norske samfunn. Pasientorganisasjonen MS-forbundet er en frivillig idealpolitisk interesseorganisasjon organisert under paraplyorganisasjonen funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Personer med den kroniske sykdommen multippel sklerose (MS) som har valgt å melde seg inn i forbundet har også valgt å delta i et kollektiv. Studien belyser hva det kan bety for dem å delta på en slik arena. Metode: Studien har en kvalitativ design i en sosiologisk tenkning innen hermeneutisk forskningstradisjon. Det er gjennomført to fokusgruppesamtaler med personer med MS som er aktive medlemmer i forbundet. Metoden er i tråd med ideologien i samfunnsarbeid da den gir deltakerne mulighet for samhandling. Funn: Personene i denne studien opplever tilhørighet, fellesskap og endring av levekår som medlemmer i MS-forbundet. Det kan være en prosess fra opplevelsen å bli syk og frem til det valget om å frivillig ta på seg identiteten som deltaker i organisasjonen. De blir sett og hørt i organisasjonen. MS-forbundet er arena og struktur for samhandling og gir rom for deltakelse og identitetsskaping som igjen gir fellesskapstenking. Ideer og muligheter for medvirkning nedenfra påvirker organisasjonen oppover, samtidig som ovenfra styrt organisering kan inspirere deltakerne nedenfra. Det etterspørres kunnskap om deltakelse i forskning om funksjonshemning. Dette kan være et viktig bidrag.
kontakt bbk@hib.no

Det er kjekt å være sammen! Om samtalegrupper med barn.

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid mars 2009 Kjerstin Torsvik og Renate Westervik

Hensikten med studien har vært å få mer kunnskap om hvordan barn som har foreldre med psykiske helseproblemer har opplevd deltakelse i samtalegruppe. Opprettelsen av samtalegrupper er en del av et nasjonalt satsingsområde. Det foreligger få tilsvarende studier og denne undersøkelsen kan dermed være med å bidra til å fylle et kunnskapshull og gi nyttige innspill og beskrivelser tilbake til praksis feltet.
Vi har produsert data ved hjelp av en fokusgruppe med syv barn, samt to kvalitative intervjuer med to gruppeledere. Data er analysert med bakgrunn i prinsipper fra Giorgi sin fenomenologiske analyse.
Våre resultater viser at barna har satt pris på å delta i samtalegruppen, men at de ønsket mer deltakelse på egne premisser i form av flere leker, aktiviteter samt å snakke mer om sine følelser. Gruppelederne opplevde at barna gikk gjennom en bevisstgjøringsprosess og slik fikk et mer nyansert bilde av egen livssituasjon, og fikk støtte om rett til eget barneliv.Konklusjonen er at samtalegruppen ga en overvekt av positive gevinster for barna. Det er uvisst om det kan gi dem noen varige strategier på lengre sikt. Å delta i samtalegruppen kan føre til selvstyrking og gi en høyere grad av følelse av sammenheng, både individuelt og kollektivt. Det forutsetter at voksne tilrettelegger for at barna kan fortsette å få vokse og utvikle seg.
Nøkkelord: Barn, empowerment, salutogenese, samtalegrupper, stigma,

Fulltekst/full text

It’s great to be together – Talk-therapy groups for children

The purpose of this study has been to gain more knowledge about how children of parents with mental health problems have experienced participation in a talk-therapy group. The creation of talk-therapy groups are part of a national priority. There are few similar studies and this study may thus be of help to fill the knowledge gaps and provide useful input and descriptions back to the practice field.We have produced data by using a focus group with seven children, and conducted two qualitative interviews with two group leaders. The data was analyzed with a background in the principles of Giorgi's phenomenological analysis.
Our results show that the children were pleased to participate in the talk therapy group, but they wanted more participation on their own terms in the form of multiple games, activities and to talk more about their own feelings. The group leaders felt that the children went through a process of increasing awareness, and that they got a more nuanced picture of their life situation, and was supported on their right to live their life as children.
The talk-therapy group gave a predominance of positive gains for the children. It is uncertain whether it can provide them some enduring strategies that are suitable for the children in the longer term. Participation in the talk-therapy group may promote empowerment and increase a sense of coherence both individually and collectively. This assumes that adults actively adapt for the children, so they can continue to grow and develop.
Keywords: Children, empowerment, salutogenesis, stigma, talk-therapy groups


Kjerstin Torsvik (kjerstintorsvik@hotmail.com) Renate Westervik(renatewestervik@hotmail.com)

Samfunnsarbeid; deltakelse, embodiment og agency - Nettverkssamling i Aarhus april 2010

View more presentations from Samfunnsarbeid - Community Work - BUC.