Naboskap i utsatte boområder

Anne Line Grimen har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om lokalsamfunn og samfunnsarbeid.

Nabolagets inkluderende kapasitet påvirkes av spenningsfeltet mellom et svekket grunnlag for sosiale bånd i lokalsamfunnet, og økte forventninger til nabolag som integrerende arena. Med utgangspunkt i et sosialt og kulturelt sammensatt boområde på Slettebakken har jeg intervjuet syv aktive representanter for beboerne om deres erfaringer med eget bomiljø. Studien etterspør beboerrepresentantenes opplevelse av egen rolle i boområdet, samt hvordan de bidrar til inkludering i nabolaget.

Hensikten med studien er å utforske dette bomiljøets kapasitet som arena for integrasjon av vanskeligstilte grupper, og beboernes muligheter til å kunne skape et støttende fellesskap for seg og sine naboer.

Begrepene empowerment og sosial kapital er valgt som analytiske verktøy i studien.

Narrativ tilnærming med kvalitativ intervjuundersøkelse vektlegger beboernes egne fortellinger om hverdagsliv i boområdet. Denne tilnærmingen ga en rekke små fortellinger med innblikk i holdninger og handlingsmønstre hos representantene. Den ga også omriss av to større og høyst ulike fortellinger. Den ene handler om et ”annerledesland” med spennende kulturmøter der sterke personligheter verner om lokalt fellesskap. Den andre handler om et sterkt ytre press med omveltninger og store belastninger som er i ferd med å ta kontrollen ut av hendene på dem som forvalter det sosiale limet i området.

Funnene viser at kontaktpersonene bygger opp god handlingskompetanse og støttende sosiale nettverk både på egen og bomiljøets vegne. De viser også tydelig at kontaktpersonene trenger bedre rammevilkår for å kunne ivareta denne funksjonen.

Fra passiv mottater til aktiv deltaker. En feltstudie i mobilisering av egenmakt gjennom kollektiv dialog

Berit Iversen har skrevet mastergradsoppgave i samfunnsarbeid om sosialtjenesten
(burl.ives@bkkfiber.no).

Undersøkelsen baserer seg på feltarbeid innen sosialtjenesten i en bydel i Bergen kommune.

Fokus dreier seg rundt deltakernes erfaringer om det å være avhengig av ytelser fra sosialtjenesten og kaster lys over deltakelse, empowerment og handlingsrom sett fra deltakernes eget perspektiv. Kan samfunnsarbeid som arbeidsmåte bidra til å styrke/øke opplevd egenmakt for enkeltpersoner og grupper i sosialtjenesten, og hvorledes kan dette i så fall gjennomføres i praksis?

Studien er et feltarbeid som viser hvordan deltakernes livsvilkår; økonomi, bosted, arbeidsledighet og samfunnsnormer påvirker og setter ramme for handling og slik også begrenser handlingsrommet. Det ujevne maktforholdet som finnes mellom ansatt og bruker viser hvordan maktutøvelse er med å påvirke dette handlingsrommet. Mulighet til å påvirke egen situasjon kan styrkes gjennom empowermentarbeid hvor den ansatte ”avgir makt” for slik å åpne for deltakelse i en endringsprosess.

Dataanalysen avdekker ulike faktorer som viste å virke inn på deltakernes handlingsevner og mulige handlingsrom. Når deltakerne selv får anledning til å skape sitt handlingsrom styrkes handlingsevnen. Gjennom aktiviteter i fellesskap finner den enkelte deltaker styrke og håp for fremtiden. Dialog fører til at deltakerne får belyst sin situasjon og delt sine erfaringer, og fokus blir flyttet fra individnivå til barrierer på systemnivå.

Aktivitet og tiltak bør utformes sammen med deltakerne. Dette krever tillit til at deltakerne selv vet hva som skal til for å bedre sin situasjon. Respekt, tillit og tid til å bygge relasjoner gir deltakerne håp og bidrar til å skape nettverk og bygge sosial kapital.

Nøkkelord: Fellesskap, bevisstgjøring, dialog, verdighet og handling.

Det sosiale livet. Betingelser og barrierer for deltakelse i en sykehjemsavdeling

Ingrid Thorkildsen har skrevet om samfunnsarbeid og sykehjemsbeboere.

Denne mastergradsoppgaven i samfunnsarbeid er basert på en hermeneutisk tilnærming med deltagende observasjoner på en sykehjemsavdeling. Prosjektet har til hensikt å få kunnskap om hverdagens sosiale liv på et sykehjem. Jeg har jeg hatt fokus på beboeres kommunikasjon og samhandling, og på deres betingelser og barrierer for deltakelses i gjøremål.

Bakgrunnen for prosjektet er at det har vært lite fokus på det sosiale livet i sykehjem. Det er forsket mye på sykehjemsbeboeren helse og livskvalitet, men lite om hvordan det sosiale livet for beboeren er.

Hensikten med studien har vært å få mer kunnskap om beboernes egne opplevelser og en kartlegging av hvordan beboere danner fellesskap og allianser, fra et samfunnsarbeidsperspektiv. Funnene er utledet av hovedobservasjonene knyttet til hvordan den sosiale orden på sykehjemmet.

Mine funn viser at beboerne danner små allianser og er generelt opptatt av å ha et godt forhold til sine medbeboere. Samtidig viser den at det ikke alltid foreligger betingelser for deltakelse i gjøremål.

Drøfting dreier seg om det er grunnlag for samfunnsarbeid i sykehjem. På bakgrunn av det jeg har observert, finner jeg tegn på at beboerne grupperer seg og finner fellesskap med dem som de passer sammen med. Større felleskapsfølelse for gruppebeboere som helhet så jeg lite til. Likevel ser jeg samfunnsarbeid som en metode for å gi beboere mulighet til aktiv deltakelse og medvirkning, slik stortingsmelding nr 25, om mening, mestring og muligheter legger opp til.

Nøkkelord: kommunikasjon, samhandling, sosial støtte, sosial orden, hverdagsliv, myndiggjøring, innflytelse, sykehjemsbeboer

Kunnskap, deltakelse og mestring. Minoritetsspråklige gutters erfaringer i forhold til gjennomføring av videregående skole

Forfatter: Gunn Indrevær

Forskning viser at utdanning er viktig i forhold til muligheter for arbeid, god helse og samfunnsdeltakelse generelt. Minoritetsspråklige gutter er, i følge statistikken, en gruppen som ofte slutter på videregående skole eller fullfører uten å bestå.

Hensikten med denne studien er å få kunnskaper om minoritetsspråklige gutters tanker og erfaringer om hva som hemmer og fremmer deres gjennomføring av videregående skole. Studien er basert på kvalitativ metode.

Det ble gjennomført to fokusgruppe med fire gutter i hver gruppe.

Hovedfunnene fra fokusgruppesamtalene: Guttene er tydelige på at utdanning er viktig og at de går på skole for å lære. De peker på at for å lykkes i videregående skole må de få med seg nødvendige kunnskaper fra barne- og ungdomsskolen. Hver enkelt elev må få den hjelp han trenger for å følge med i undervisningen, noe som betyr ulik hjelp utfra hvordan den enkelte lærer best. Foreldre er viktige for å motivere til skolearbeid, og lærerne må samarbeide med foreldrene. Respekt og deltakelse er viktig for å motivasjon. God relasjonen mellom lærer og elev er svært viktig, læreren må vise at hun/han bryr seg om eleven. Guttene har erfart at det stilles lavere forventninger til minoritetsspråklig elever og deres foreldre, noe de er kritiske til. Flere lærere med flerkulturell bakgrunn bør ansettes på skolene.

Nøkkelord:

”Dialog og mestringsfølelse, få delta og komme på toppen av bølgen.”

Master's thesis in Community Work:

Knowledge, participation and achievement. Minority boys' experiences in relation to the implementation of high school

Author: Gunn Indrevær

Research shows that education is important in relation to opportunities for employment, good health and participation in society in general. Linguistic minority boys, according to statistics, a group that often end in high school or complete without the pass.

The purpose of this study is to gain knowledge of minority boys' thoughts and experiences on what inhibits and promotes their completion of high school. The study is based on qualitative methods.

It was conducted two focus groups of four boys in each group.

The main findings from focus group discussions: The boys made it clear that education is important and that they go to school to learn. They point out that to succeed in high school, they must get the necessary knowledge from primary and secondary school. Each student must get the help he needs to follow the instruction, which means using different based on how the individual learns best. Parents are important to motivate schoolwork, and teachers must collaborate with parents. Respect and participation is important for motivation. Good relationship between teacher and pupil is very important, the teacher must show that he / she cares about the student. The boys have learned that there are lower expectations for minority students and their parents, they are critical of. More teachers with a multicultural background should be appointed in schools.

Key words:

Fontenehuset i Bergen - en rehabiliteringstilnærming for mennesker med psykiske lidelser

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid
Katrine Vidme

Bakgrunn: Forskning viser at omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og at dette for mange kan medføre alvorlige konsekvenser, blant annet med tanke på tilknytning til arbeidsmarkedet. Fontenehuset i Bergen er en privat stiftelse som tilbyr rehabilitering for mennesker med psykiske lidelser, etter en internasjonal klubbhusmodell. Modellen kjennetegnes ved å være arbeidsrelatert, basert på gjensidig medvirkning mellom medarbeidere og medlemmer. Medlemskapet er frivillig, gratis og uten tidsbegrensning.
Formål: Med mitt forskningsarbeid ønsker jeg å vise hvordan medlemmene og medarbeidere ved Fontenehuset i Bergen opplever klubbhusmodellens tilnærming til rehabilitering, samt se hvilke likheter og forskjeller det er mellom Fontenehuset i Bergens rehabiliteringspraksis og samfunnsarbeid.
Metode: Det empiriske materialet er innsamlet gjennom individuelle forskningsintervjuer av 7 medlemmer og et intervju av en fokusgruppe bestående medarbeiderne. Data er analysert ved hjelp av den fenomenologiske og den hermeneutiske orienteringen.
Konklusjon: Fontenehusets rehabiliteringspraksis oppleves som positivt av både medlemmene og medarbeiderne. Det er en rekke likheter mellom Fontenehuset i Bergen og samfunnsarbeid, og en kan kjenne igjen mange av samfunnsarbeidets holdninger og verdier. Av forskjeller er Fontenehusets individrettete fokus det mest fremtredende.
Nøkkelord: Fellesskap, rehabilitering, medvirkning, empowerment, sosial kompetanse.

H.C Andersens fortelling om "Den stygge andungen" er et eventyr. Men det er også en historie om å bli forlatt, forstøtt og utestengt.

Fountain House in Bergen - a rehabilitation approach for people with mental illness
Author: Katrine Vidme
Background: Research shows that about half of the Norwegian population will suffer from a mental illness during their lifetime, which for many might lead to serious consequences, including with respect to labor market status. Fountain House in Bergen is a private foundation providing rehabilitation according to an international clubhouse model for people with mental illness. The model is characterized by being work-related, based on mutual cooperation between employees and members. Membership is voluntary, free and without time limit.
Purpose: With my research, I want to show how the members and staff of the Fountain House in Bergen experience the clubhouse model approach to rehabilitation, and explore similarities and differences between their rehabilitation practice and community work.
Material and methodology: Empirical data collected through individual research interviews with seven members and an interview of a focus group comprising staff. The data was analyzed based on a phenomenological and hermeneutic orientation.
Conclusions: The Fountain House rehabilitation practice is perceived as positive by members and staff. There are a number of similarities between Fountain House in Bergen and community work, and one can recognize many equal attitudes and values. Regarding differences is the individual directed approach at the Fountain House the most prominent.
Key words: Community, rehabilitation, participation, empowerment, social competence.

Seminar om forskningsblogging tirsdag 12. okotber kl 10.00

Vi inviterer egne mastergradsstudenter og andre interesserte til et seminar om blogging i forhold til forskning; som metode, som analyse, som formidling, som kommunikasjon med forskersamfunnet eller allmenheten. Jon Hoem innleder til diskusjon. Sjekk masterstudentene Tove Klepsvik/Saman, Agnese Sila/Agenesblogg og Heidi Marie Sperre/FruFly sin blogger. Klikk på blogglisten til høyre.

Jon Hoem nye bok burde også være av interesse: Tekst2Null.

Vel møtt på rom 233 på Studiested Nordnes, Haugeveien 28, kl 10.00.

Vi gjorde alt sjøl! Samfunnsarbeid i Trondheim 1983-1990

Hilde Vold har levert mastergradsioppgave om områdeløft og samfunnsarbeid i Trondheim på 80-tallet.
I en tid hvor avstanden i levekår mellom folk blir større og hvor grupper som har e dårligste levekårene opplever forverring i forhold til flertallet, trenger vi økt kunnskap om hva som motvirker menneskers følelse av maktesløshet. Vi trenger økt kunnskap om arbeidsformer som setter problemer manifistert på individnivå, inn i en samfunnsmessig sammenheng, og dette gir samfunnsarbeid ny aktualitet. Som en av tre samfunnsarbeidere, jobbet jeg i et prosjekt i bydelen Søbstadmyra i Trondheim i årene 1984-1990. Studien er avgrenset til de to første årene av prosjektperioden, og hensikten med studien er å få innsikt i samfunnsarbeid som sosialfaglig metode. På Søbstadmyra klarte en ungdomsgruppe å løse problemet med manglende fritidstilbud i bydelen. Ungdommene organiserte seg i Ungdomskomiteen, og da fritidsklubben for alle mellom 7-20 år åpnet, kunne ungdommene se tilbake på to års kollektiv planinnsats. Hvordan klarte ungdommene å nå sitt mål? Hva skjedde underveis, og hva innebar min rolle? Gjennom en narrativ analyse identifiseres betydningsfulle hendelser og situasjoner som kan gi en retrospektiv forklaring på det som skjedde. Analysen er basert på skriftlig materiell og egne erfaringer. Samfunnsarbeids teori danner en ramme for analysen. Funnene presenteres i form av en fortelling som viser at arbeidsprosessen frigjorde en rekke ressurser hos deltakerne, og at rollen som katalysator var både mangesidig og sammensatt. Fortellingen om Ungdomskomiteen er en fortelling om samfunnsarbeid; om empowermentprosesser i praksis. I det videre bør alle som er utøvende amfunnsarbeidere oppfordres til å forske på egen yrkespraksis. Dette for å videreutvikle kunnskap og kompetanse om samfunnsarbeid som arbeidsform.
Se Søbstadmyra i dag


”We did it all ourselves!” Community work in Trondheim 1983 - 1990

With the gap between the standard of living in the population increasing and with those least privileged experiencing a steady deterioration compared with the majority we need increased knowledge about approaches that can counteract the feeling of powerlessness. We also need knowledge and better tools to translate the problems manifested on an individual level to the wider context of the community. This will again place community work in a central position. As one of three community workers I was employed in the project in the suburb of Søbstadmyra in Trondheim during the years 1984 – 1990. The study is limited to the first two years of the project and the purpose of the research is to gain insight into community work as a method in social work. In Søbstadmyra a group of young people managed to do something about the shortage of leisure activities in the area. The young people established a Youth Committee and when the Youth Club opened for everybody between the ages of 7 – 20 years, they could look back on two years of collective planning effort. How did the young people achieve their goal? What happened during the planning period and what was my role? With the aid of narrative analysis, significant incidents and situations are identified to give a retrospective explanation. The analysis is based on written material and own experiences, while theories of community work constitute the framework. The finds are presented through stories, which will show how the process released considerable resources in the participants. It also shows that the role as catalyst was many sided and complex. The story about the Youth Committee is a story about community work; about the processes of empowerment in practice. A message to emerge is also that practicing community workers need to study their own practice to enable the further development of knowledge and competence in community work as method.